FN: Russisk deportering av ukrainske barn er en krigsforbrytelse

Russlands deportering av mange ukrainske barn er en av mange krigsforbrytelser Russland begår i Ukraina, fastslår FNs etterforskere i sin første rapport.

Et utbombet sykehus i ukrainske Izium. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Et utbombet sykehus i ukrainske Izium. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Blant de andre krigsforbrytelsene Russland anklages for i rapporten er utbredt bruk av tortur og drap på sivile. I tillegg sier rapporten at de mange angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.

Etterforskningsteamet på tre personer er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd og ledes av norske Erik Møse. De fastslår at det er en rekke brudd på internasjonal humanitærrett også.

Ifølge ukrainske myndigheter er over 16.000 ukrainske barn blitt sendt til Russland. Etterforskerne kan ikke bekrefte dette tallet, men viser til at russiske myndigheter trolig har jobbet for å plassere barna i institusjoner og fosterhjem i Russland. Mange av barna får også russisk statsborgerskap.

Tortur

Angrep på sivile og sivil infrastruktur, bruk av tortur, voldtekt og annen seksuell vold utgjør også krigsforbrytelser, sier etterforskerne.

– Det er et utbredt mønster med tortur og inhuman behandling begått av russiske myndigheter i områder de kontrollerer, skriver etterforskerne.

De peker på metoder som bruk av strøm mot fangers kjønnsorganer og kveling med plastposer over hodet.

– Russiske myndigheter har brukt tortur på en systematisk og utbredt måte. Dette viser at russiske myndigheter kan ha begått tortur som en form for forbrytelser mot menneskeheten.

Slipper ikke til i Mariupol

Etterforskerne har også forsøkt å fastslå om beleiringen av Mariupol og utbombingen av byen utgjorde en forbrytelse mot menneskeheten. Mangelen på tilgang til regionen gjør det imidlertid umulig å trekke en endelig konklusjon, heter det.

Trioen har besøkt 56 byer og landsbyer i Ukraina, samt inspisert åsteder, graver, torturkamre og rester av ulike våpen. De har intervjuet 595 personer og sett på en rekke bilder, dokumenter, satellittbilder og videoer.

Etterforskerne har kunnet dokumentere et mindre antall brudd som ble begått av ukrainske styrker, hvorav to kan utgjøre krigsforbrytelser. Neste måned skal FNs menneskerettighetsråd avgjøre om mandatet til teamet skal forlenges med ytterligere et år.

(NTB)

Mer om