Finans Norge: Nordmenns forventninger til egen økonomi på rekordlavt nivå

Selv under tidligere kriser har nordmenn flest hatt god tro på egen økonomi. Men slik er det ikke lenger.

Ikke siden målingene startet i Forventningsbarometeret i 1992, har nordmenn hatt svakere tro på egen økonomisk fremtid. Foto: Frank May /NTB
Ikke siden målingene startet i Forventningsbarometeret i 1992, har nordmenn hatt svakere tro på egen økonomisk fremtid. Foto: Frank May /NTB Vis mer
Publisert

Det er 30 år siden Forventningsbarometeret begynte å måle forventninger til hvordan økonomien utvikler seg. Aldri før har folk hatt lavere tiltro til sin egen situasjon, viser barometeret.

– Norske husholdninger har blitt utsatt for svært høy prisvekst, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

Forventningsbarometeret består av fem indikatorer. Under tidligere kriser – som finanskrisen, oljekrisen og pandemien – har troen på egen økonomi ligget stabilt høyt. Folk hadde grunnleggende sterk tiltro til sin egen situasjon, selv når de så langt mørkere på den økonomiske utviklingen i landet.

Denne gangen er det annerledes.

Norske forbruker er «oppsiktsvekkende bekymret» for egen økonomi fremover, ifølge Finans Norge.

– Grunn til uro

Bakteppet er sterkt økende priser på grunnleggende varer som strøm, drivstoff og mat, i kombinasjon med stigende renteutgifter.

Kreutzer beskriver at husholdningene er utsatt for en svært høy prisvekst, en vekst som også har kommet brått på. Folks lave forventningene gir grunn til uro, mener han.

Hvis de negative forventningene fører til et klart svakere konsum, vil det dempe veksten i norsk økonomi, påpeker Finans Norge-sjefen.

Selv om rentehevinger er et forsøk på å dempe prisveksten, er det også viktig at det ikke strammes inn for hardt. Norges Bank må være oppmerksom på husholdningens lave forventninger og legge det til grunn i sin prognose, mener organisasjonen.

– Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, og et så stort fall i forbrukernes forventninger til egen økonomi bør bli vektlagt i utformingen av pengepolitikken, sier Kreutzer.

Strømprisene bekymrer

Det er særlig i Sør-Norge og på Vestlandet at svarene trekker ned i undersøkelsen for tredje kvartal. Det er også nedgang i Midt- og Nord-Norge, men ikke i like stor grad.

– Det geografiske skillet, mellom på den ene siden respondenter i sør og sørvest og på den annen side de som hører hjemme i Midt- og Nord-Norge, stemmer godt overens med de uvanlig høye forskjellene vi observerer i strømpriser i ulike deler av landet, legger Kreutzer til.

Tallene viser at personer som plasserer seg på rødgrønn politisk side, er mer bekymret for fremtiden enn dem som regner seg på borgerlig side. Det gjelder både synet på landets økonomi og for egen økonomi neste år. Når det gjelder synet på om man ser for seg å større anskaffelser, ligger de omtrent like svakt an. Det samme gjelder synet på hvordan egen økonomi har vært det siste året.

Prioriterer ned alt – bortsett fra oppussing

I de ulike bransjeindikatorene peker forbrukerne på hva de ønsker å prioritere høyere eller lavere fremover. Indikatorene vitner om at folk antar at økonomien blir trangere. Samtlige kategorier viser nedgang, bortsett fra én: Pusse opp bolig.

– Det er mulig vi ser den samme effekten som under pandemien, der man prioriterte de nære tingene, sier Kreutzer.

– Kanskje er det slik at mange allerede innser at man må ta grep for å håndtere stigende priser på nødvendighetsvarer og høyere låneutgifter, og planlegger for en høst med mindre reiser og andre atspredelser, sier han.

– Norge går godt

Lysglimt er det likevel å finne i forventningsbarometeret: Arbeidsledigheten er svært lav, og antall ubesatte stillinger er rekordhøyt.

– En bør samtidig ikke glemme de positive utviklingstrekkene for det går svært godt i norsk økonomi, arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen har nylig varslet en styrket strømstøtteordning. Forhåpentligvis kan dette bidra til å lette på forbrukernes fremtidsforventninger, sier Kreutzer.

(©NTB)

Mer om