En halvtimes scootertur utenfor Karasjok vandrer et hundretalls reinsdyr fredelig omkring og mumser kraftfôr.
I denne siidaen holder John Samuel Utsi og Lasse Erik Næss Gaup til med sine reinflokker.

Ekstremt mild vinter i Europa
Et bål var tent og reinskinn lagt ut da Støre torsdag kom på besøk for å høre fra reindriftssamers egen munn hvordan de opplever sine levekår.
– Vi er veldig presset, slo Anne Loise Næss Gaup fast. Hun er søsteren til Lasse Erik Næss Gaup, men familiens reinflokk gikk i arv til lillebroren.
– Annenrangs borgere
Gaup fortalte om hvordan stadige utbygginger reduserer beiteområdene til reinen. Det fører til at reineierne må redusere flokkene sine.

– Det betyr jo økonomiske tap for oss. Men vi blir ikke kompensert, sa Gaup.
Historien er den samme som mange reineiere forteller om: De opplever press fra alle hold, men blir ikke hørt. I stedet føler de seg overkjørt.
– Man bare overkjører reindriftssamene og bygger ut uten dialog og kommunikasjon. Vi føler oss som annenrangs borgere, sier Gaup – som trekker fram myndighetenes håndtering av Fosen-saken.
Støre: Viktig å bevare reindrift
Bare i Finnmark pågår det nå sju større saker der vindkraftinteresser og kraftutbygging krasjer mot reindriftas interesser og tradisjonelle beiteområder.
– Vi er kjent med disse arealkonfliktene. Men det vi skal være klar over, er at dette er en spenning også i det samiske samfunnet, mellom de som driver med rein og de som ikke gjør det, sier Støre til NTB.

- En beklagelse på et tidligere tidspunkt ville ikke gjort noen forskjell
– Men jeg er opptatt av at vi som nasjon har et rettslig ansvar for å sikre at reindriftsnæringen, som er en del av den samiske kulturutøvelsen, kan videreføres. Det må vi legge til rette for, sier Støre.
Fra siidaen kan statsministeren skue over snødekte vidder og småvokst bjørkeskog til fjellet Raitevarri, der gruveprosjektet til Rio Tinto Zink ble stoppet like før årtusenskiftet.
– Hadde de fått bygge gruva, ville hele dette området vært et anleggsområde i dag, sier en av reineierne til NTB.
35.000 underskrifter
Fosen-saken har satt mange sinn i kok i Finnmark.
I en kjennelse fra 11. oktober 2021 konkluderte Høyesterett enstemmig med at vindparkene på Storheia og Roan på Fosen er satt opp i strid med urfolksrettighetene. 2. mars, 507 dager etter dommen, beklaget regjeringen til reindriftssamene.
Torsdag er det ventet demonstrasjoner foran Sametinget når Støre skal holde sin tale til de samiske folkevalgte.

Da han ankom Sametinget, ble han møtt av tidligere sametingspresident Aina Keskitalo, som nå jobber med urfolksspørsmål for Amnesty.
Hun overrakte Støre et krav som til nå har samlet 35.000 underskrifter. «Stopp menneskerettighetsbruddet nå!» lyder kravet.
Hver dag kommer mellom 500 og 1.000 nye underskrifter.
– Nå håper vi at denne aksjoner går internasjonalt, sa Keskitalo til Støre.

Naf frykter nytt EU-krav: - Ladeplasser i distriktene kan bli lagt ned
Krever umiddelbare tiltak
Til NTB sier Keskitalo at det umiddelbart må settes inn midlertidige tiltak.
– Det har gått mer enn 500 dager siden Fosen-dommen. Og det er fortsatt reindriftssamene som vant saken, som bærer byrden, påpeker hun.
Å stoppe vindturbinene midlertidig kan være en løsning, ifølge Keskitalo.
– Men dette må være opp til reindriftssamene på Fosen, sier hun.
(©NTB)