Fare for storstreik i staten

Politiet, Nav, skatteetaten, Tollvesenet og landets universiteter og høyskoler er blant virksomhetene som kan bli lammet dersom det blir streik i staten.

Streikefaren i staten regnes som stor etter at tre av fire hovedsammenslutninger brøt forhandlingene med staten natt til søndag.


– Vi står svært langt fra hverandre. Dette handler om prinsipper og da er det erfaringsmessig langt vanskeligere å møtes på midten enn når striden kun handler om kroner og øre, sier forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat til NTB.


Partene skal ha første møte hos riksmekler Nils Dalseide onsdag klokken 8. Hans frist for å hjelpe partene til enighet er satt til midnatt 25. mai.



Krevende oppgave

Akademikerne Stat var den eneste av hovedsammenslutningene som ble enige med staten i år, mens både LO Stat, Unio Stat og YS Stat valgte å bryte forhandlingene.


De tre organiserer til sammen rundt 100.000 statsansatte. Dette inkluderer blant annet svært mange Nav-ansatte, store ansattegrupper i politiet, ansatte i skatteetaten, Tollvesenet, fengselsansatte, ansatte i universitets- og høyskolesektoren, ansatte i domstolene, jernbaneansatte, samt en stor andel av landets prester og meteorologer.


Sist gang det var storstreik i staten var i 2012, da de samme tre organisasjonene gikk til streik for å få samme lønnsutvikling som resten av arbeidslivet. Den gangen varte streiken i to uker.


Kilder NTB har snakket med. mener riksmekleren denne gangen står overfor en langt vanskeligere oppgave med å få partene til å enes. Unios forhandlingsleder, Petter Aaslestad, har derimot tro på at partene kan klare å komme til en løsning under meklingen.


– Jeg sier ikke at det kommer til å bli enkelt, men jeg har tro på at meklingsinstituttet fungerer og at vi skal få et resultat, sier han til NTB.



– Et gjennombrudd

For LO Stat og delvis YS Stat er hovedårsakene til bruddet at staten nå vil overføre størsteparten av lønnsdannelsen fra sentralt til lokalt hold, slik at lønnsforhandlingene i fremtiden skal skje ute i de enkelte etatene og virksomhetene.


Dette er helt på linje med det Akademikerne har krevd i en årrekke. Forhandlingsleder Anders Kvam kaller avtalen de har inngått med staten for «et gjennombrudd for en moderne lønnspolitikk».


For Unio Stat var den viktigste grunnen til brudd at staten ikke sa ja til kravet om at arbeidstakerorganisasjonene skal sikres streikerett dersom det blir endringer i ny offentlig tjenestepensjon før neste hovedoppgjør. Også For YS Stat var dette tungtveiende.



– Politisk overkjøring

Rønoldtangen i LO Stat har kalt statens opptreden under årets forhandlinger «en krigserklæring mot opparbeidede rettigheter». Hun mener en omlegging til lokal lønnsdannelse vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får en stor uttelling, mens de fleste får mindre. Hun peker på at arbeidstakerne også vil miste sitt viktigste våpen – streikeretten – dersom forhandlingene overføres til lokalt nivå.


– I lokale forhandlinger har vi ingen sanksjonsmulighet overfor arbeidsgiver, sier hun.


Flere av hovedsammenslutningene kaller prosessen en politisk overkjøring fra regjeringens siden.


– Regjeringen har vist sitt sanne ansikt i disse forhandlingene, sier Rønoldtangen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder