Fanget lyden av kåt torsk: - Mer og mer intenst

Kan torskens trommelyder bli den nye hvalsangen? For nå er det ikke lenger bare «se torsken» som gjelder: Forskerne har klart å fange lyden i opptak.

Torsk kan tromme ved hjelp av muskler som de slår mot sin luftfylte svømmeblære med - men det er først nå forskerne har klart å fange opp lydene på individbasis. Foto:Cecilia Helmerson / Titan / UiO
Torsk kan tromme ved hjelp av muskler som de slår mot sin luftfylte svømmeblære med - men det er først nå forskerne har klart å fange opp lydene på individbasis. Foto:Cecilia Helmerson / Titan / UiO Vis mer
Publisert

Lyden av kåt torsk som trommer for damene, er klar for samtidsmusikkfestival og konsertturnéID: 17617132Rettet kommafeil i tittel etter publiseringNTB-Gitte Johannessen

Og det er rett og slett lyden av kåt torsk det er snakk om, melder Universitetet i Oslo – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. For når hunntorsken er gyteklar, kappes hannene om de beste territoriene som om det var på en norsk lørdagskveld på lokalet før koronaen kom:

Torskegutta viser seg fram med danselignende bevegelser, vifter med finnene og lager tydelige trommelyder. De dype, trommelignende, stemningsfulle basslydene lager de ved hjelp av tre muskler de har langs yttersiden av svømmeblæren, og som de beveger mot den.

Trommelyden hjelper ifølge Oomen torskene både til å vise fram sine kvaliteter så vel som til å synkronisere paringsritualet – så egg og sperm blir utløst samtidig under gyteprosessen.

Annen verden

– Trommelydene blir mer og mer intense etter hvert som paringsritualet utvikler seg. Lyden når et klimaks når selve befruktningen skjer. Da kan det komme en intens lyd som varer i 30 sekunder, sier Rebekah Oomen , postdoktor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO), til universitetets nettsted Titan.

Hun og kollegene har lyktes med noe som knapt tidligere har vært oppnådd: Å ta opp det hun kaller «lyden av en annen verden». Hydrofoner, mikrofoner som fanger opp lydbølger under vann, foreviget lyden av fem torskehanner og fem torskehunner i sving i et saltvannsbasseng på forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal.

Det er teknikken som ble utviklet for BBC-serien «Blue Planet II» som er tatt i bruk, som del av en ny interessebølge for såkalt marin bioakustikk. Den åpner for å besvare en lang rekke spørsmål om lyd og kommunikasjon hos fisk – og som bieffekt også til å løfte fram torskens tromming i et nytt kunstprosjekt. Ikke uventet er det kalt «Torsketromming».

Om bord er musikeren og komponisten John Andrew Wilhite-Hannisdal , som ifølge Oomen kan legge merke til ørsmå endringer i rytmen i torsketrommingen og finne mønstre. Med er også den eksperimentelle musikktrioen Pinquins og komponist og teknolog Balint Laczko, som kan gjenskape noen av torskens lyder ved å bruke ulike slagverksinstrumenter.

Torsketurné

Lyden vil ifølge UiO dukke opp på samtidsmusikkfestivalen Ultima og på konserter i blant annet Oslo, Arendal og Kirkenes høsten 2021 og utover i 2022.

– Det er så utrolig spennende at vi faktisk kan gi publikum en følelse av å kommunisere med livet i havet. Mitt håp er at dette skal bevege oss til å se verden bitte litt mer fra torskens perspektiv, sier Rebekah Oomen. Og det perspektivet er ikke utelukkende lyst:

I Oslofjorden har det blitt for tøft for torsken. Oomen uttaler at hun stadig får bekreftelser på at torsken holder seg til samme fjord som den er født i hele livet.

– Dermed er det ikke bare å fiske tom en fjordarm og tenke at den lett kan fylles opp med torsk fra andre steder, sier forskeren og sier det ultimate målet er å ta med seg data fra lydeksperimentene og genetiske analyser for å beregne den såkalte populasjonsdynamikken.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer