Rapport:

Få ukrainske flyktninger er i jobb i Norge

Kun sju prosent av ukrainske flyktninger i Norge var sysselsatt per april i år, viser tall fra SSB, gjengitt i en fersk rapport til regjeringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møte i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet, der temaet er sysselsetting av ukrainske flyktninger. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møte i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet, der temaet er sysselsetting av ukrainske flyktninger. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

Sammenlignet med andre land er relativt få ukrainske flyktninger i jobb i Norge. Det går fram av en rapport fra en regjeringsutnevnt arbeidsgruppe, som siden mai i år har sett på sysselsettingen av ukrainske fordrevne.

Gruppen har vært ledet av fylkesdirektør Merethe Prytz Haftorsen i Nav Rogaland. Rapporten ble diskutert på et møte i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet tirsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til NTB at det er et klart mål for regjeringen å få flyktningene i arbeid.

– Vi ønsker jo å få dem i jobb og tilby dem arbeidsmuligheter, og jeg har sett mange eksempler på at det skjer, og at de lærer seg norsk godt og kan bruke fagutdanningen sin.

Sju prosent sysselsatt

Per april i år var om lag 1860 av dem som har flyttet fra Ukraina til Norge siden starten av 2022, registrert med arbeid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samme måned hadde 27.636 personer fått innvilget kollektiv beskyttelse fra Ukraina i aldersgruppen 18–66 år. Det tilsvarer et sysselsettingsnivå på sju prosent.

De fleste av disse er sysselsatt innen jordbruk, skogbruk og fiske, og overnattings- og serveringsvirksomhet.

Nav har registrert et noe høyere sysselsettingsnivå i denne gruppen på 11,2 prosent ved utgangen av juni i år, står det i rapporten.

Halvparten i jobb i Danmark

Kontrasten er stor til våre naboland: I Finland var omtrent en femdel av arbeidsføre flyktninger fra Ukraina i arbeid per mars i år, viser samme rapport. I Danmark var nærmere halvparten av de fordrevne mellom 16 og 66 år sysselsatt per august. Tallene er ikke nødvendigvis direkte overførbare til Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre peker på introduksjonsprogrammet som en viktig forklaring på det lave sysselsettingstallet i Norge.

– I de andre nordiske nabolandene er tilsvarende kurs langt kortere, det er mye mer sesongarbeid, deltid og høy grad av midlertidig. Derfor blir denne høsten spennende, for nå vil mange ha avsluttet introduksjonsprogrammet og ha kvalifikasjon til å gå ut i arbeid, sier han.

Arbeidsgruppen trekker i tillegg fram språkbarrierer som en hindring for å komme raskt i arbeid. Mange av de fordrevne fra Ukraina har dessuten omsorgsoppgaver overfor barn og eldre, og er ofte alene om omsorgen, heter det i rapporten.

Få deltar i «hurtigspor»

Regjeringen etablerte i fjor et såkalt «hurtigspor» for å få flere ukrainske flyktninger raskt ut i arbeid. Deltakelsen har imidlertid vært lav, konkluderer arbeidsgruppen. Det virker også som det er utfordrende for kommunene å forholde seg til konseptet «hurtigspor», skriver de i rapporten.

Arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener ordningen har fungert for dem som kan gå direkte i et hurtigspor, men tror samfunnet i stort har overvurdert flyktningenes språkkunnskaper.

– Veldig mange kunne for eksempel ikke engelsk, selv om mange av oss kanskje hadde forventet at flere kunne det, og har hatt behov for å delta på introduksjonsprogrammet for å lære seg norsk, sier Persen.

Vil lære av naboene

Hun oppfordrer kommunene til å lage et introduksjonsprogram som i større grad er arbeidsrettet enn i dag.

– Det andre vi må gjøre, er å se på overgangen fra introduksjonsprogram til arbeid, sier Persen.

Støre mener Norge kan lære av Danmark, hvor langt flere flyktninger er i jobb.

– Men jeg ønsker ikke å gå på akkord med at vi legger stor vekt på språk og gode kunnskaper til å bli integrert, for det handler om kvaliteten på integreringen fremover, sier han.

Arbeidsgruppen anbefaler på sin side at regjeringen utvikler et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring, samt legger til rette for at lønnstilskudd kan innvilges direkte via flyktningtjenesten i kommunen.

//(©NTB)

Mer om