Verktøyet består av en tretrinnsrakett som skal gjøre EU bedre rustet til å svare på kriser som hindrer fri bevegelse av varer, tjenester og personer i fremtiden.
– Coronapandemien viste oss at vårt indre marked ikke er perfekt, sa EU-kommissær for digitalisering, Margrethe Vestager, på en pressekonferanse i Brussel mandag.
– Vi må sørge for at det er operativt hele tiden, også i krisetider, og derfor trenger vi nye verktøy som lar oss svare raskt og effektivt på farer, sa hun.
Tre trinn
De tre trinnene er som følger:
- Beredskap: EU-kommisjonen skal være bedre forberedt når krisen først inntreffer, for eksempel gjennom å lage kriseplaner, øve på ulike scenarioer og få på plass et varslingssystem.
- Årvåkenhet: aktiveres når det er fare for betydelige forstyrrelser i forsyningen av strategisk viktige varer eller tjenester. EU-kommisjonen kan be medlemsland overvåke forsyningslinjer og bygge opp reservelager.
- Nødmodus: tas i bruk når en omfattende krise hindrer fri bevegelse eller stanser uunnværlige forsyninger. Her tegnes det opp en rekke prinsipper som skal hjelpe medlemsland med å gjenopprette fri bevegelse og om nødvendig tvinge dem til å åpne nødvendige forsyningslinjer.
Ukraina anklager Russland for angrep nær atomkraftverk i Mykolajiv
Munnbindmangel
I siste instans kan EU-kommisjonen be bedrifter om å prioritere leveranser av varer som er strategisk viktige for unionen, men det krever en egen beslutning.
Et eget rådgivende panel bestående av medlemslandene skal veilede kommisjonen i når de ulike trinnene bør settes i verk.
Som eksempel på når EUs kriseverktøy kan komme til nytte, viser kommisjonen til lærdommene fra coronapandemien da det lenge var stor mangel på munnbind og annet beskyttelsesutstyr, og helsepersonell tidvis hadde problemer med å reise over landegrenser på grunn av innreiserestriksjoner. Pandemien førte også til leveringsproblemer av en lang rekke varer.
Forslaget fra EU-kommisjonen skal nå til behandling i EU-parlamentet og EU-rådet.
(©NTB)
