EU-parlamentet splittet om Norge-kritikk

EU-parlamentet er nærmest delt i to når det gjelder synet på Norges åpning for mineralutvinning på havbunnen. Et knapt flertall er kritiske.

Onsdag samles EU-parlamentet i Strasbourg, blant annet for å vedta en kritisk resolusjon til Norges vedtak om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Foto: AP / NTB
Onsdag samles EU-parlamentet i Strasbourg, blant annet for å vedta en kritisk resolusjon til Norges vedtak om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

Den største partigruppen i EU-parlamentet, borgerlige EPP, vil derimot stemme nei til resolusjonen som parlamentet etter planen kommer til å vedta onsdag.

– Min gruppe stemte mot å ha denne resolusjonen fordi vi ikke anså det som hensiktsmessig å kommentere et suverent vedtak fra en nær partner til EU på et så kort varsel som åtte virkedager, sier EPPs Hildegard Bentele til NTB.

Bentele, CDU-politiker fra Tyskland, har vært saksordfører i saken.

Men med stemmene til sosialdemokratiske S & D, liberale Renew, samt stemmene fra miljø- og venstrepartiene ligger resolusjonen an til å bli vedtatt.

De fire partigruppene har tilsammen 377 representanter i det 751 seter store parlamentet og har dermed et knapt flertall.

Klar bekymring

I resolusjonen uttrykker EU-parlamentet klar bekymring over Norges vedtak om å åpne store områder i Barentshavet for utvinning av havbunnsmineraler.

Åpningen skal riktignok skje trinnvis, og gruvedrift på havbunnen skal først tillates når – eller om – det er klart det ikke er skadelig for miljøet.

EU-parlamentet er like fullt svært urolig over følgene for miljøet, ikke minst fiskeressursene og EU-fisket i området, som de mener Norge ikke har tatt i betraktning.

Det er første gang siden 2017 at parlamentet retter kritikk mot Norge. For snart sju år siden stilte europeiske parlamentarikere seg negative til den norske hvalfangsten.

– Trenger mer kritiske råvarer

For Bentele står uansett én ting klart når det gjelder kritiske råvarer som havbunnsmineraler:

– Vi trenger mye mer av det i fremtiden, sier hun og peker på at å hente ut slike mineraler alltid innebærer et inngrep i naturen.

– Det meste av mineralene vi bruker, er ikke hentet og behandlet bærekraftig, og de leveres hovedsakelig av leverandører vi ikke kan stole fullt ut på, påpeker hun videre.

Nettopp slike ting gjør Norge mer attraktiv, mener EPP-politikeren, som den siste tiden har hatt møter med flere representanter for den norske regjeringen.

– Vi trenger alternativer når det gjelder hvordan kritiske råvarer kan hentes og behandles på den mest bærekraftige måten. Og selvfølgelig: Lovlydige, høystandard, demokratiske og politisk stabile land som Norge skal alltid være EUs foretrukne partnere, sier Bentele.

Trengs mer forskning

Samtidig trengs det mer forskning på området, slår hun fast.

– Også når det gjelder havenes klimastabiliserende rolle. Og dette er et punkt både vi og Norge er enige om.

– I mine møter med representanter for den norske regjeringen har jeg blant annet erfart at konsekvensutredningene tas svært alvorlig og vil bli fullført som en juridisk bindende forpliktelse, og at bærekraftig forvaltning av havet også tas svært alvorlig i Norge, sier Bentele.

Samtidig skulle hun gjerne hatt mer uavhengig informasjon om kjernen i det norske vedtaket.

– Det ble tolket ulikt av kolleger, sier hun.

– Prøvde å påvirke oss

Ikke bare regjeringen, men også opposisjonen har vært i kontakt med Bentele den siste tiden.

– Tillat meg å si dette: Vi ble åpent bedt av det liberale stortingsmedlemmet og det sosialistiske stortingsmedlemmet om å vedta en kritisk resolusjon. Ingen andre prøvde å påvirke vår posisjon så åpent, sier Bentele.