Felles gassinnkjøp er ett av flere krisetiltak EU-kommisjonen foreslår i sin nye energipakke tirsdag.

Forslaget går ut på at EU-landene samkjører sine gassbehov og ser etter tilbud på markedet som kan møte den samlede etterspørselen. «Selskaper får tillatelse til å danne et europeisk konsortium for gassinnkjøp, i henhold til EUs konkurranseregler», skriver kommisjonen.

– Vi vet at vi er sterke sammen. Derfor vil vi operasjonalisere felles innkjøp, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen på en pressekonferanse.

Tøffe tider i vente

Målet er å fylle gasslagrene for neste vintersesong. Minst 15 prosent av fyllingsgraden i medlemslandenes gasslagre skal dekkes i fellesskap.

Tanken er at EU kan bruke sin samlede kjøpekraft til å forhandle fram bedre gassavtaler på vegne av mindre medlemsland og små selskaper.

Flere strømforslag får flertall på Stortinget: - Dette er kjempebra

– Vi vet at Europas energibehov er veldig stort. I stedet for å overby hverandre, bør medlemslandene og energiselskapene styrke hverandres kjøpekraft, sa Von der Leyen.

EU går en tøff vinter i vente, men det kan bli enda verre neste år, advarer kommisjonen. Dersom Russland kutter gassleveransene helt, vil Europa mangle opptil 100 milliarder kubikkmeter gass hvert år fram til 2025, konkluderer de.

Aasland advarer

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier det er naturlig at EU ser på gasstiltak, men advarer samtidig EU mot å innføre tiltak som har utilsiktede konsekvenser og i verste fall bidrar til å forverre situasjonen.

– Fra norsk side er vi opptatt av at man i vurdering av tiltak, ser på tiltak som løser hovedproblemet; mangel på gass og kraft.

– Norge er en stor og pålitelig energileverandør til Europa og er i jevn dialog med EU om energispørsmål. Det viktigste vi kan gjøre, er å levere så mye gass som mulig hver dag. Vi vil fortsette den nære dialogen vi har med både EU og enkeltlandene i Europa om veien videre. Europa er vårt viktigste marked og nære allierte, sier Aasland.

Vil presse ned gassprisen

EU-kommisjonen foreslår også en rekke tiltak som sammen skal stabilisere gassmarkedet og presse ned prisene:

* Utvikle en ny referansepris for LNG (flytende naturgass) på den nederlandske gassbørsen (TTF) innen mars 2023.

I dag er det TTF som setter referanseprisen for gasshandel i EU. Denne er tett knyttet til prisen på rørgass, som det har vært stor mangel på. Størstedelen av EU bruker imidlertid LNG, og ikke rørgass. Derfor mener kommisjonen det er mer riktig å ha en egen referansepris for LNG.

Tysklands cybersikkerhetssjef sparket

* I mellomtiden skal de skyhøye gassprisene på TTF-børsen stabiliseres gjennom en egen krisemekanisme som aktiveres når det trengs.

Mekanismen går ut på at det settes et dynamisk pristak for alle transaksjoner på gassbørsen. Det skal også innføres en egen mekanisme for å stabilisere prisene på dag-til-dag-markedet.

I tillegg vil kommisjonen gi medlemslandene mer handlingsrom til å støtte energiselskaper som sliter med likviditeten.

Foreslår ikke pristak

Heller ikke i denne omgang foreslår kommisjonen å innføre et pristak på gass, slik flere medlemsland har krevd. Støre-regjeringen har gjentatte ganger advart EU mot et gasspristak.

Hevder Russland har ødelagt 30 prosent av Ukrainas kraftverk på én uke

Kommisjonen lukker imidlertid ikke døren helt for å sette en makspris på gass brukt i produksjon av strøm. Den såkalte iberiske modellen har bidratt til å få ned prisene i Spania og Portugal og «fortjener å bli vurdert på EU-nivå», heter det i forslaget.

EU-kommisjonens energipakke skal diskuteres når medlemslandenes stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte torsdag og fredag.