EU har stemt ja til klimatoll

Verdens første klimatoll og en omfattende reform av EUs kvotemarked er blitt godkjent av EU-parlamentet.

Røyk stiger opp fra et kullkraftverk ved Bogatynia i Polen. Illustrasjonsfoto: Petr David Josek / AP / NTB
Røyk stiger opp fra et kullkraftverk ved Bogatynia i Polen. Illustrasjonsfoto: Petr David Josek / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vedtakene ble gjort tirsdag , i tråd med avtaler inngått med EU-landenes regjeringer i fjor.

Klimatollen som nå har fått tommel opp, blir den første i sitt slag i verden. Tollsystemet skal hindre at bedrifter kan få en fordel ved å produsere i land med mindre strenge regler og så importere varer til EU.

I tillegg reformeres markedet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser.

– Med dagens vedtak har vi nådd en ny milepæl, skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på Twitter.

Slutt på gratiskvoter

De nye tiltakene og endringene er en del av EUs store klimapakke «Fit for 55». Et overordnet mål er å redusere EUs klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Endringene i kvotehandelssystemet ETS skal etter planen bli et viktig verktøy får å få utslippene ned. Utslippene fra sektorer som omfattes av kvotehandelen, skal kuttes med 62 prosent, sammenlignet med nivået i 2005, innen 2030.

Gratiskvoter skal fases ut i løpet av det neste tiåret, og utslipp fra maritim sektor skal inkluderes i ETS.

Et separat ETS-system skal etter planen innføres for utslipp fra veitrafikk og oppvarming av bygninger innen 2027.

Klimatoll i Norge?

Reformene som nå er godkjent av EU-parlamentet, må også formelt godkjennes av EU-landenes regjeringer.

Norge deltar i EUs kvotesystem, og endringene i systemet får derfor også betydning her.

Foreløpig er det uklart om klimatollen, som formelt kalles en «karbongrensejusteringsmekanisme» (CBAM), vil bli innført i Norge. Ifølge Energi og Klima er det uenighet om dette innad i regjeringen.

At EU i stedet ilegger klimatoll på varer som importeres fra Norge, er ikke aktuelt.

I første omgang er det utslippsintensive næringer som stål, sement, kunstgjødsel, aluminium og elektrisitet som skal omfattes av tollsystemet CBAM. Målet er å unngå at importerte produkter får lavere pris fordi de produseres i land med lavere avgifter på utslipp av klimagasser.

(NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer