Vedtakene ble gjort tirsdag , i tråd med avtaler inngått med EU-landenes regjeringer i fjor.
Klimatollen som nå har fått tommel opp, blir den første i sitt slag i verden. Tollsystemet skal hindre at bedrifter kan få en fordel ved å produsere i land med mindre strenge regler og så importere varer til EU.
I tillegg reformeres markedet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser.
Utvalg: Fastleger bør slutte å skrive sykmelding for korttidsfravær
– Med dagens vedtak har vi nådd en ny milepæl, skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på Twitter.
Slutt på gratiskvoter
De nye tiltakene og endringene er en del av EUs store klimapakke «Fit for 55». Et overordnet mål er å redusere EUs klimautslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.
Endringene i kvotehandelssystemet ETS skal etter planen bli et viktig verktøy får å få utslippene ned. Utslippene fra sektorer som omfattes av kvotehandelen, skal kuttes med 62 prosent, sammenlignet med nivået i 2005, innen 2030.
Gratiskvoter skal fases ut i løpet av det neste tiåret, og utslipp fra maritim sektor skal inkluderes i ETS.
Ukraina varsler offensiv: - Kun et tidsspørsmål
Et separat ETS-system skal etter planen innføres for utslipp fra veitrafikk og oppvarming av bygninger innen 2027.
Klimatoll i Norge?
Reformene som nå er godkjent av EU-parlamentet, må også formelt godkjennes av EU-landenes regjeringer.
Norge deltar i EUs kvotesystem, og endringene i systemet får derfor også betydning her.
Foreløpig er det uklart om klimatollen, som formelt kalles en «karbongrensejusteringsmekanisme» (CBAM), vil bli innført i Norge. Ifølge Energi og Klima er det uenighet om dette innad i regjeringen.
Kronprinsesse Mette-Marit er syk – meldte forfall i Kautokeino
At EU i stedet ilegger klimatoll på varer som importeres fra Norge, er ikke aktuelt.
I første omgang er det utslippsintensive næringer som stål, sement, kunstgjødsel, aluminium og elektrisitet som skal omfattes av tollsystemet CBAM. Målet er å unngå at importerte produkter får lavere pris fordi de produseres i land med lavere avgifter på utslipp av klimagasser.
(NTB)
