Annonse

Er du usikker på hva som skjer i Syria? Her har du svaret

Vi gir deg en kjapp oversikt over situasjonen.

Lørdag kom det rapporter om et gassangrep i Douma i Syria. 42 mennesker, blant dem flere barn, skal ha mistet livet i angrepet. Bildene som dukket opp fra Douma viser døde personer som fråder rundt munnen og barn og voksne med pusteproblemer.

Flere land anklager Syria for å bruke kjemiske våpen på sin egen befolkning. Andre land hevder det ikke finnes bevis for kjemisk krigføring. Angrepet har ført til en spent situasjon i verden, og flere eksperter frykter storkrig.

Verdens helseorganisasjon, WHO, opplyste onsdag om at 500 syriske pasienter har blitt behandlet etter lørdagens angrep. Ifølge WHO, har flere fått symptomer som følge av et kjemisk angrep, melder The Guardian.

Aftenposten skriver at landet har blitt rammet av minst 85 godt dokumenterte angrep med kjemiske våpen i Syria siden 2013. I en fersk rapport fra Human Right Watch hevdes det at syriske myndigheter står bak en systematisk bruk av kjemiske våpen mot sin egen befolkning.

Men hvordan kan vi egentlig slå fast at det faktisk har blitt brukt kjemiske våpen?

- Generelt er bilder og vitnebeskrivelser ikke tilstrekkelig for å fastslå om nervestridsmidler er brukt, forteller Stig Rune Sellevåg, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt til NRK.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, har bedt om at deres eksperter skal få slippe inn i Syria for å granske om det har blitt brukt kjemiske våpen. OPCW har tidligere konkludert med at det har blitt brukt kjemiske våpen i landet.

Mandag kveld var FNs sikkerhetsråd samlet til krisemøte om situasjonen i Syria.

Hvordan reagerte USA?


Syria har en viktig strategisk betydning for mange land. Både regimet og opposisjonen støttes derfor aktivt at flere andre stater. USAs president Donald Trump var raskt ute med å fordømme angrepet i Syria, og har uttalt at «dyret Assad» må betale «en høy pris», skriver NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(FOTO: Nicholas Kamm, AFP)(FOTO: Nicholas Kamm, AFP)

Siden 2014, har en USA-ledet koalisjon bombet IS og støttet YPG-militsen i Nord-Syria. Sammen med flere europeiske land, anklager USA nå Syrias president Bashar al-Assad for å ha brukt kjemiske våpen mot befolkningen. Russland på sin side, hevder å ha gransket angrepet i Douma og mener de ikke har funnet bevis for at kjemiske våpen ble brukt.

Situasjonen i Syria har fått ordkrigen til å blusse opp for fullt mellom USA og Russland.  Onsdag skriver Trump på Twitter at forholdet mellom de to stormaktene nå er verre enn noen sinne. Også verre enn under den kalde krigen.

Mandag sa Trump at «viktige beslutninger» om Syria vil bli tatt i løpet av de neste 48 timene. Han advarer Russland og ber de gjøre seg klare for raketter i Syria. Etter nærmere hundre personer døde under et angrep med saringass i Idlib-provinsen i Syria i fjor, svarte USA med luftangrep mot Syria.

Hvorfor forsvarer Russland Syria?


Syria er Russlands viktigste allierte i Midtøsten. De har mottatt militær støtte i flere år og Russland har siden 2015 gjennomført flere bombekampanjer i ladet - som også huser deres eneste militærbase i Middelhavet.

I likhet med Iran og Hizbollah, støtter Russland Assad-regimet og hevder det ikke finnes bevis for at det ble brukt kjemiske våpen i Douma-angrepet. Russland svarer på USA-advarslene og sier at amerikanske missiler mot Syria vil bli skutt ned.

- Hvis det finner sted et amerikansk angrep, så skal amerikanske missiler skytes ned, og stedene der missilene skytes opp fra, skal også angripes, sier Russlands ambassadør til Libanon, Aleksander Zasypkin, på arabisk til den Hizbollah-kontrollerte fjernsynskanalen al-Manar. Det skriver TV 2.

I tirsdagens sikkerhetsråd i FN tok USA til orde for å granske om det ble brukt kjemiske våpen i lørdagens angrep. Tolv land stemte for forslaget, skriver NRK. Russland la derimot ned veto og satte en stopper for granskningen. Ifølge AFP, var dette 12. gangen Russland benyttet seg av vetoretten for å blokkere forslag som involverer det syriske regimet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(FOTO: Hector Retamal, AFP)Russlands ambassadør, Vassily Nebenzia, i FNs sikkerhetsråd. (FOTO: Hector Retamal, AFP)

Hva skjer nå?


Dersom USA gjennomfører truslene om et angrep på Syria, kan det få enorme konsekvenser for forholdet til Russland. Det kan i verste fall føre til en storkrig, sier eksperter VG har snakket med.

Både Storbritannia og Frankrike vurderer å slutte seg til et eventuelt amerikansk angrep. Samtidig har Russland gjort det klart hva de vil gjøre dersom USA gjennomfører.

- Russland kommer til å respondere, men vi vet ikke hvordan. Vi har også andre aktører i området, så det handler ikke kun om disse to landene. Dette er utvilsomt det farligste for verden akkurat nå, sier Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU til avisa.

Statsminister Theresa May kalte regjeringen inn til krisemøte torsdag, men det er enda ikke kjent om britene vil delta dersom det blir et angrep. Ifølge Daily Telegraph, har britiske ubåter blitt beordret til å flytte på seg slik at de er klare til å rette angrep mot det syriske regimet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Storbritannias statsminister Theresa May. (FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP)Storbritannias statsminister Theresa May. (FOTO: Jonathan Nackstrand, AFP)

FN-sjef António Guterres advarer aktørene om å la den anspente situasjonen komme ut av kontroll.

- La oss ikke glemme at innsatsen vår må dreie seg om å få slutt på de grusomme lidelsene til det syriske folket, skriver Guterres i en uttalelse.

Flyselskapet Kuwait Airways innstiller flyginger til Libanon i frykt for et mulig missilangrep mot Syria, melder NTB. Også Air France og Middle East Airlines har gjort endringer i flyginger i luftrom nær Syria av sikkerhetsårsaker.

Hvordan virker kjemiske våpen?


I kjemisk krigføring brukes giftige kjemikalier for å forårsake død eller skade på mennesker. Kjemiske våpen er klassifisert som masseødeleggelsesvåpen. De deles inn i flere grupper, der nervestridsmidler regnes som det mest dødelige:

Nervegasser: Rammer nervesystemet og kan føre til pusteproblemer, kramper, brekninger og andre lammende problemer. Tabun, sarin, soman og VX er eksempler på nervegasser

Hudstridsmidler: Reagerer ved hudkontakt og gir byller og sår. Sennepsgass og lewisite er eksempler på hudstridsmidler.

Kvelegasser: Virker kun ved at det blir pustet inn. I store mengder kan det gi skade på lunger og luftveier. Fosgen, defosgen og klorpikrin er eksempler på kvelegasser.

Blodgasser: Påvirker cellenes evne til å ta opp og omsette oksygen. Blåsyre og klorcyan er eksempler på blodgasser.

Den norske overlegen Frodtjof Heyerdahl i Syria i 2013, på oppdrag for Verdens helseorganisasjon. Han forteller til NRK at det er en forferdelig opplevelse for de som utsettes for kjemisk krigføring.

- For ofrene er det veldig smertefullt. Det er forferdelig å bli kvalt, som er det som skjer ved bruk av klorgass. Mens nervegass, som virker på signalsystemene i kroppen, forårsaker overproduksjon av spytt- og slimproduksjon samt kramper og muskeltrekninger, sier Heyerdahl.

Flere av stoffene synker nedover og siver inn i kjellere og under jorden hvor folk gjerne gjemmer seg for bomber og granater.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder