Den dramatiske tørken i Øst-Afrika har alt resultert i en sultkrise der barn, gravide og eldre dør. Dersom ikke verdenssamfunnet straks reagerer, ender det med hungersnød og massedød, advarer Redd Barna og Oxfam.

Én person dør nå av sult hvert 48. sekund i Øst-Afrika, anslår de to hjelpeorganisasjonene i en fersk rapport med tittelen «Dangerous Delay 2: The Cost of Inaction».

Rapporten viser hvordan verdenssamfunnet og myndighetene i Etiopia, Kenya og Somalia har sviktet i arbeidet med å forebygge en ny sultkatastrofe, og at situasjonen derfor nok en gang går fra vondt til verre.

– Sult er en politisk fiasko, konstaterer Oxfams leder Gabriella Bucher.

Varsellamper

Varsellampene har blinket lenge. Regnet har uteblitt og tørken er nå den verste på 40 år. Avlinger og husdyr dør, og millioner av mennesker har lagt ut på vandring.

– Det er ingen kuer igjen. De er døde alle sammen. Noen få kameler og geiter har overlevd tørken, men vi er redde for å miste dem også. Vi er redde for at folk skal begynne å dø av sult, for vi har ikke lenger mat, forteller småbonden Ahmed Mohamud i Wajir i Kenya.

Russlands invasjon av Ukraina 8.000 kilometer lenger nord, har bidratt til å forverre situasjonen på Afrikas Horn.

Prisen på hvete, sukker og matolje har steget kraftig som følge av krigen, og det samme har prisen på drivstoff. Stadig færre har råd til å kjøpe det de trenger for å overleve, og for hjelpeorganisasjoner blir det stadig mer kostbart å bringe inn nødhjelp.

Klokka tikker

I 2011 krevde sultkatastrofen i Somalia over 260.000 liv, over halvparten av dem barn under fem år. Nå står 350.000 barn i Somalia i fare for å dø av sult i løpet av få måneder dersom de ikke får hjelp.

Norsk Facebook-post om corona gikk viralt – men påstanden er feil

I 2017 greide verden å avverge hungersnød i Øst-Afrika, men krigen i Ukraina tar nå all oppmerksomhet og hjelpen kommer for seint.

Antallet mennesker som sulter i de tre landene er mer enn doblet fra i fjor, fra over 10 millioner til over 23 millioner i dag.

– Verdens ledere har reagert sørgelig seint og bidrar for lite. Millioner av mennesker står derfor overfor hungersnød, konstaterer Bucher.

– Klokka tikker og for hvert eneste minutt som passerer så rykker sulten og risikoen for at et barn skal dø ett minutt nærmere, sier Redd Barnas talsperson i Øst-Afrika, Shako Kijala.

– Hvordan skal vi kunne leve med det dersom vi lar dette skje igjen, spør hun.

Lukker øynene

G7-landene og andre rike land har ifølge rapporten fra Redd Barna og Oxfam i økende grad lukket øynene for globale kriser som det Øst-Afrika nå stor overfor og har i stor grad brukt ressurser på bekjempelse av koronapandemien og de siste månedene på krigen i Ukraina.

Løfter om bistand til fattige land er trukket tilbake, noe som har resultert i kraftig økning i utenlandsgjelden og fare for økonomisk kollaps i flere land.

Myndighetene i regionen har også et ansvar, understreker Redd Barna og Oxfam, som viser til at det verken er investert nok i landbruk eller sosiale tjenester for å kunne bistå folk som rammes av tørke eller andre kriser.

Klimaendringene har forverret tørken som værfenomenet La Niña regelmessig forårsaker på Afrikas Horn og har gjort tørkeperiodene mer langvarige.

At nettopp Afrikas Horn straffes hardt for klimaendringer forårsaket av den rike verdens utslipp, er et stort paradoks ettersom landene i regionen til sammen bare står for 0,1 prosent av verdens samlede CO2-utslipp.

Pengene er der

FN har bedt om 43 milliarder kroner for å bekjempe sulten i Etiopia, Somalia og Kenya, men har til dags dato bare mottatt 2 prosent av dette – litt over 900 millioner kroner.

I forrige måned lovet giverland å bidra med ytterligere 13,6 milliarder kroner, men mesteparten av dette var lovet fra før.

– Folk sulter ikke fordi verden mangler mat eller penger, men på grunn av en dyster mangel på politisk mot, sier Bucher.

– Rike land har på vellykket vis, og med rette, bidratt med over 155 milliarder kroner til den forferdelige krisen i Ukraina. De pumpet over 155.000 milliarder kroner inn i egne økonomier for å hjelpe dem som trengte det under koronapandemien. Land kan mobilisere ressurser for å forebygge menneskelig lidelse – men bare dersom de velger å gjøre det, sier Bucher.

(©NTB)