Undersøkelse:

En av ti frykter de må selge eller flytte

En av ti kan bli tvunget til å flytte eller selge fordi renta og husleia blir for høy. Nær halvparten av de spurte frykter at matprisen skal øke ytterligere.

Oslo 20231224. Byporten shopping senter i Oslo sentrum.Foto: Frederik Ringnes / NTB
Oslo 20231224. Byporten shopping senter i Oslo sentrum.Foto: Frederik Ringnes / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bli varslet om siste nytt i Sol-appen! Last ned for Iphone her og Android her!

– Matpriser og strømpriser har vært veldig uforutsigbare, og det gjør at mange blir urolige. Når du ikke vet hva maten og strømmen vil koste neste måned, skaper det stor usikkerhet i privatøkonomien, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.

I den siste forbrukerundersøkelsen banken fikk tatt opp rett før jul, oppgir 47 prosent av deltakerne at de frykter enda høyere matpriser i 2024. Nesten like mange, 44 prosent av deltakerne, oppgir frykt for høye strømpriser og 35 er redd økte renteutgifter skal ramme privatøkonomien i den nye året.

Rentetopp

Renta til folk flest kommer til å toppe seg et stykke ut i februar. Det er først da den siste renteøkningen slår inn for fullt i husholdningenes økonomi. Norges Bank har satt opp renta 14 ganger på to år, og vi er nå på det høyeste rentenivået siden finanskrisen.

Med en styringsrente på 4,5 prosent mener sentralbanken at gjengs boliglånsrente skal ligge oppunder 6 prosent.

Til sammenligning vil rentebelastningen – den delen av den disponible inntekten husholdningene må bruke til å dekke renteutgifter – være den høyeste siden bankkrisen på slutten av 1980-tallet når rentetoppen blir nådd.

– For dem med store boliglån er det renteutgiftene som svir aller mest akkurat nå. Rentene er betydelig høyere enn på samme tid i fjor, samtidig som vi vet at den siste renteøkningen i Norges Bank i desember vil føre til høyere boligrenter i slutten av februar, sier Gundersen.

Flere vil få problemer

Hver tiende deltaker – 9 prosent – oppgir at de er mest redd for at de ikke skal klare å betale regningene som følge av det økte utgiftsbildet. 5 prosent frykter at de må selge boligen sin på grunn av høye renter, og like mange frykter at de må flytte fordi de ikke har råd til husleien.

– Det er en velbegrunnet frykt at alle med boliglån får enda høyere renteutgifter i år enn i fjor, poengterer Gundersen.

Norges Bank er forberedt på at låntakere kan få problemer med de økte utgiftene, men mener de aller fleste komme seg relativt greit gjennom perioden med den høyeste renta. Renteprognosen tilsier at renta skal ned mot slutten av året.

Kutt

Mens sentralbanken har signalisert ett rentekutt til høsten, tror ulike prognosemakere at den økonomiske utviklingen vil tvinge fram større kutt.

Med en boliglånsrente på 5,7 prosent viser bankens beregninger at 2 prosent av boligeierne ikke vi ha tilstrekkelige midler til å dekke de nødvendige utgiftene de støter på hver måned. Disse 2 prosent holder om lag 4 prosent av den samlede gjelden i husholdningene.

– Vi kjenner på ansvaret. At de beslutningene vi tar, påvirker folks økonomi. Det forteller de oss, selvfølgelig, og vi både vet og forstår at mange er bekymret for at rentekostnadene har økt så mye at mange har fått en strammere økonomi, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache til NTB før jul.

Venter økt kjøpekraft

Oppsummert virker prognosemakerne å være enige om at 2024 blir omtrent som dette:

* Vi kan vente oss en solid lønnsøkning, trolig over 5 prosent. Det skal være nok til at vi endelig får en liten økning i kjøpekraften.

* Rentetoppen er nådd med en styringsrente på 4,5 prosent. Det tilsier en gjengs boliglånsrente rundt 6 prosent når den siste økningen slår inn for fullt i privatøkonomien.

* Prisveksten avtar sakte, men sikkert og skal ned til rundt 4 prosent. Utviklingen og tempoet inflasjonen skal ned med, avhenger blant annet av internasjonale forhold, kronekursen og kraftprisen.

* Hvis prisveksten har den utviklingen Norges Bank forutsetter, kan styringsrenta bli satt ned én gang mot slutten av året. Men sentralbanksjefen er tydelig på at renta skal ligge på dagens nivå mesteparten av neste år. Det tilsier trolig en styringsrente på 4,25-4,5 prosent ved utgangen av 2024.

* Et ekspertpanel i Dagens Næringsliv går noe lengre og anslår at styringsrenta skal ligge fra 3,75 til 4,25 prosent ved utgangen av 2024.

Gryende optimisme

Sparebank 1s forbrukerundersøkelse på vei inn i det nye året viser likevel at vi tross alt tror på bedre tider: Lønna skal videre opp, prisene vil stige mindre og rentetoppen er nær. Riktignok viser undersøkelsen av nær tre av ti deltakere er svært eller ganske bekymret for økonomien sin i år, men i sum ser folk mindre mørkt på utsiktene for egen økonomi nå enn for ett år siden.

– Det kan ha sammenheng med at vi har tro på at det går mot bedre tider, at prisene vil stige mindre og at rentetoppen er nær, sier Magne Gundersen.

* 14 prosent tror husstanden får bedre økonomi i det nye året, opp fra 12 prosent i fjor.

* 41 prosent tror på dårligere økonomi, ned fra 50 prosent i fjor.

* 45 prosent tror på uendret økonomi, mot 29 prosent i fjor.

– Vi ser altså en klar nedgang i andelen som tror på dårligere økonomi det neste året, samtidig som det er en svak økning i andelen som tror på en bedring, sier Gundersen.