Annonse

Eksperter: Derfor blir noen terrorister

Hvordan ender noen opp med å begå terrorhandlinger som dem vi så i Paris fredag? Ifølge eksperter er dette hovedårsakene.



Fredag gikk terrorister til angrep seks steder i Paris. Minst 129 personer er døde etter angrepene. Flere hundre personer er såret, minst 96 av dem er kritisk. De fleste av de døde mistet livet i konserthallen Bataclan.

Den islamske staten (IS) har tatt på seg skylden for terrorangrepene.

Les også: Slik overlevde de Paris-terroren

I ettertid sitter mange igjen med spørsmål rundt hvordan dette kunne skje. Et av dem er: Hva er det som gjør at noen blir radikaliserte, og ender opp med å utføre slike grusomme handlinger?

SOL har samlet noen av de bakenforliggende årsakene.





  1. Fire hovedgrunner til radikalisering


    FOTO: REUTERS / Stringer / NTB Scanpix

    Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt har tidligere uttalt til NRK at det på generelt grunnlag er fire hovedgrunner til at personer blir radikalisert.

    1. En intellektuell prosess hvor personer blir påvirket av politiske og religiøse tekster kalles for en ideologisk radikalisering.

    2. Sosial misnøye på grunn av vanskelige livssituasjoner eller en krise. Personen kan for eksempel ha problemer med narkotika, kriminalitet eller andre ting som gjør at han eller hun trenger en endring i livet. Dermed kan de søke seg et sosialt eller politisk prosjekt eller organiserte ekstreme miljøer.

    3. De er venner eller i familie med personer i ekstreme miljøer. Disse har ikke nødvendigvis sosiale eller politiske grunner til å delta.

    4. Radikaliseringsprosesser settes ofte i gang av skjellsettende opplevelser eller «moralske sjokk» som åpner for nye verdensforståelser og fiendebilder. Dette kan blant annet skapes av brutale overgrep mot sivile i konfliktområder.


  2. - Global urettferdighet og kontakter i miljøet


    FOTO: Gorm Kallestad / Scanpix

    Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) forteller til  Aftenposten at veiene til ekstremisme er mange.

    - Global urettferdighet trekkes ofte frem, men kan ikke forklare hvorfor noen få vender seg til ekstreme grupper, mens andre i samme situasjon ikke gjør det. Individuelle årsaksforklaringer, med vekt på etnisitet, religion og økonomisk status, har samme svakhet, sier han.

    Han forteller at flere kommer inn i ekstreme miljøer gjennom nye eller gamle kontakter, og at de finner dette fellesskapet mer og mer meningsfult. I tillegg mener Harpviken vi ikke kan se bort fra at det å være i krig, og å være herre over liv og død, gir enkelte en opplevelse av at det en gjør har betydning.

    Blant rekrutter fra Vesten mener han også at det er et større innslag av personer som opplever å ikke lykkes i samfunnet.


  3. Finner tilhørighet i ekstremistmiljøer


    Da satiremagasinet Charlie Hebro ble angrepet av jihadister i januar viste folk fra hele verden sin støtte. Bildet er tatt utenfor den franske ambassaden i Sofia, 9. januar. FOTO: NTB Scanpix

    Ida Nord Holmer, som har tatt master i konfliktstudier ved London School of Economics and Political Science, mener bruken av vold blir rettferdiggjort på grunnlag av ytterliggående tolkninger av Koranen. I en kronikk i Aftenposten, skrevet etter Charlie Hebdo-angrepet i januar 2015, skriver hun at denne retorikken også ble benyttet den gangen.

    - Med referanser til islam hevdet de å bekjempe det de mener er fiender av islam, skriver hun.


    Alle Holmer snakket med i forbindelse med sin masteroppgave fremmet en militant salafistisk tolkning av islam, som er en ortodoks fundamentalistisk bevegelse innenfor sunni-islam. I masteroppgaven konkluderte hun med at militant salafisme kan være en løsning på unge muslimers søken etter rettferdighet, tilhørighet og mening med tilværelsen.

    Fordi flere av disse personene føler seg stigmatisert og fremmedgjort i det norske samfunnet, kan ulike grupper som Profetens Ummah tilby disse et sted å tilhøre. Hun legger til at ved å spille på fiendtlige bilder mellom Vesten og islam, fremmer de samtidig en «rettferdig sak», hvor man aktivt kan stå i mot det som oppleves som et fiendtlig og hyklersk vestlig samfunn.




  4. Syria-farere nederst på sosioøkonomisk rangstige, mens lederne er fra ressurssterke familier


    Thomas Hegghammer. FOTO: Ingar Storfjell / Aftenposten / NTB Scanpix

    Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere er hovedtrekk ved radikaliserte og Syria-farere at de er arbeidsledige, identitets- og spenningssøkende og har kriminell bakgrunn. Flere er konvertitter til islam, skriver Aftenposten.

    Men Thomas Hegghammer, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, legger til at det er variasjoner i Europa når vi snakker om fremmedkrigere til Syria.
    Han mener det ikke er tvil om at Syria-farere kommer fra den nedre delen av den sosioøkonomiske rangstigen, men at lederne gjerne er ressurssterke.

    En forskningsrapport fra Queen Mary University i London og en studie fra det franske senteret CPDSI som arbeider for å forhindre radikalisering, viser også at det er flest unge med god utdannelse, og fra velstående familier, som blir radikalisert fremfor arbeidsledige og marginaliserte.

    CPDSI har samlet informasjon om rundt 200 familier, hvor sønner eller døtre har blitt radikalisert og fant at 70 prosent av de unge kommer fra familier som er ateister, og at 70 prosent av dem er fra middelklassen.




Legg til sol_no på SnapChat

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder

Ellos rabattkoderLensway rabattkoderApollo rabattkoderRoom21 rabattkoderSportamore rabattkoder