Tre dager etter at russiske styrker invaderte Ukraina, økte president Vladimir Putin landets atomvåpenberedskap.
Mandag sa utenriksminister Sergej Lavrov at det er risiko for en tredje verdenskrig, og nylig prøveskjøt Russland en ny interkontinental Sarmat-rakett som kan nå mål i USA.
Enkelte sikkerhetseksperter hevder faren for atomkrig øker dersom krigen i Ukraina blir langvarig, men forskningsleder Gudrun Persson ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Sverige er ikke enig.
– Nei. Retorikken har økt, og det i seg selv er urovekkende. Det er også et brudd på FN-pakten å true med vold om man ikke får viljen sin. Men det er forskjell på trusler og det å gå til anvendelse, sier hun.
– Ettersom avskrekkingen har virket, hvorfor skulle Russland ødelegge det ved å gå til anvendelse, spør Persson.
Ifølge ett scenario kan Russland komme til å benytte et mindre, ikke-strategisk atomvåpen mot et begrenset ukrainsk mål, for eksempel en våpenfabrikk, eller sprenge en ladning over ubefolket område for å skremme regimet i Kyiv til å erkjenne nederlag. Den slags spekulasjoner er meningsløse, mener Persson.
– For å uskadeliggjøre en flybase trengs 35 konvensjonelle raketter eller fem atomraketter. Dersom de ønsker en militær effekt, må Russland altså benytte mange ladninger, ikke ett lite atomstridshode, sier hun.
Det er heller ingenting som er endret i den russiske atomvåpendoktrinen fra 2020, påpeker Persson.
Ifølge doktrinen vil russiske atomvåpen kun bli benyttet dersom landet selv blir angrepet med masseødeleggelsesvåpen, eller dersom konvensjonelle våpen truer statens eksistens.
– Russland har heller aldri benyttet atomvåpen, og det har man i mange år anvendt som et sterkt argument mot USA, sier Persson.
– Ser vi på Putins ordre om å høyne beredskapen i begynnelsen av krigen, så kan vi konstatere at det ikke har blitt så mye av det. De har fylt på med mannskap, men det er også alt, sier Persson.
