Følg Sol på Facebook!
– Det er sterk overvekt for at Y-kromosomet i denne saken stammer fra den tiltalte, heller enn en tilfeldig person, sa den danske matematikeren Mikkel Meyer Andersen i Tengs-saken i Haugesund fredag.
I et ekstrakt fra et utklipp av strømpebuksen til Birgitte Tengs ble det i 2019 påvist Y-DNA fra den tiltalte 52-åringen i saken. Under den videre etterforskningen av det biologiske sporet ble det oppdaget at karmøymannen ikke har lik mannlig kjønnsmarkør som sin egen far.
Vanligvis går Y-kromosomet uforandret i arv fra far til sønn. Noen ganger skjer det imidlertid mutasjoner som fører til endringer i arvematerialet. Det vises ved en klar endring i DNA-avtrykket.
Lette etter spor i håndavtrykk på låret til Birgitte Tengs
Samme farsslekt
Under rettssaken mot den tiltalte 52-åringen i Haugaland og Sunnhordland tingrett fredag, redegjorde Andersen, som er førsteamanuensis ved Aalborgs universitet, for hvor vanlige slike mutasjoner er. Han hadde gjennomført simuleringer som viser hvor hyppig de kan opptre.
– Det er et relativt lite antall, og alle må være i samme farsslekt, sa Meyer Andersen.
Matematikerens beregninger viser at det er 95 prosents sikkerhet at det er 3 eller færre menn med samme Y-profil i verden som den tiltalte. En høyere grad av sikkerhet, med 99 prosents, vises at det er 18 eller færre menn med samme Y-profil i verden.
Etter fratrekk for akademisk sannsynlighet slår Meyer altså fast at det er lite trolig at Y-kromosomet er avsatt av noen andre enn den tiltalte.
Slektsforskning
En annen del av etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs, som Kripos har utført, har gått ut på å kartlegge og DNA-teste 40 mannlige familiemedlemmer til den tiltalte 52-åringen.
Ingen av dem deler den samme mutasjonen som den tiltalte.
– Dette er noe vi ikke har lagt inn i våre beregninger, sa Andersen i retten.
(©NTB)
