* Fem personer ble skutt og drept i byen Cleveland.
* Fire personer skutt til døde i en bobil i et lite indianersamfunn i Mojaveørkenen i California.
* Fire festdeltakere ble drept og 32 skadd i småbyen Alabama under feiringen av ei jentes 16-årsdag. En av de drepte var jentas bror.
* Seks personer, inkludert tre niåringer, ble skutt ned på en barneskole i Nashville.
* Sju mennesker funnet skutt i hjel på landsbygda i Oklahoma.
Dette er bare noen få av massedrapene i 2023. Statistikken skremmer. Hittil i år er 104 mennesker drept i 20 ulike hendelser. Det viser databasen som The Associated Press og USA Today driver i samarbeid med Northeastern University.
Antall massedrap i løpet av årets første fire måneder er det høyeste siden man begynte å samle inn statistikk i 2006. Årets hendelser overgår forrige rekord i 2009 da 93 mennesker var blitt drept i 17 ulike hendelser innen utgangen av april.
Drepte fem etter at nabo ba ham slutte å skyte i hagen
Dette er likevel bare en brøkdel av det totale antallet drap i USA. Databasen teller bare drap som involverer fire eller flere personer, og det inkluderer ikke gjerningspersonen – dette er samme standard som FBI bruker.
Mistet datteren
– Ingen burde være sjokkerte over denne statistikken, sier Fred Guttenberg. Han mistet sin 14 år gamle datter Jaime i skoleskytingen i Parkland i Florida i 2018. Til sammen 17 mennesker ble drept.
– Jeg må besøke datteren min på en kirkegård. Sinne er ikke engang i nærheten av å beskrive følelsene mine, sier han.
Siden 2006 er 2.851 mennesker blitt ofre for massedrap i USA. Og drapene ser altså bare ut til å fortsette med svimlende hastighet: I år altså med nærmere ett i uken, ifølge AP/USA Todays oversikt.
Volden skjer overalt, og motivene er mange. Drap og selvmord, vold i hjemmet, gjengjeldelsesaksjoner, skoleskyting, hevnaksjoner på arbeidsplassen.
Til tross for den grufulle utviklingen er det stadig store hindre for at man kan klarer å få til endringer.
Vil klare å gjennomføre
Sannsynligheten for at kongressen gjeninnfører et forbud mot halvautomatiske våpen virker langt unna. Amerikansk høyesterett satte i fjor nye standarder for gjennomgang av landets våpenlover og stilte spørsmål ved lovligheten av skytevåpenrestriksjoner.
– Dette er realiteten: Hvis noen er fast bestemt på å begå massedrap, vil de klare å gjennomføre det, sier Jaclyn Schildkraut, administrerende direktør for Rockefellerinstituttet for våpenvoldsforskning , som jobber for å redusere vold med skytevåpen.
Hun legger til at det er samfunnets plikt å prøve å forhindre og gjøre det vanskeligere for mennesker å drepe eller skade noen med skytevåpen.
Henrettet for drap på kvinne i 1986
Men det er lite som tyder på at landets politikere – på statlig eller lokalt nivå – ønsker eller får til å regulere våpenbruken i vesentlig grad, selv om det gjøres enkelte forsøk.
I det konservative Tennessee dro demonstranter til delstatshovedstaden for å kreve strengere våpenregulering etter skoleskytingen i Nashville i mars.
Økt våpenkontroll
Noen stater har forsøkt å innføre økt våpenkontroll innenfor sine egne grenser. I forrige måned undertegnet guvernør i Michigan, Gretchen Whitmer, en ny lov som påbyr bakgrunnssjekker for alle som vil kjøpe rifler og hagler, tidligere gjaldt dette bare for folk som kjøpte pistoler.
Nylig undertegnet også Washington-guvernør Jay Inslee et lovforbud mot visse typer halvautomatiske rifler. Men lovforslagene kan møte på utfordringer i føderale domstoler.
På føderalt nivå undertegnet president Joe Biden i fjor sommer en ny våpenlov. Den gikk ikke så langt demokratene ønsket, men kompromissforslaget fikk republikanerne med seg. Loven innebærer strengere bakgrunnssjekk av de yngste våpenkjøperne og skal hindre folk som er dømt for vold i hjemmet, fra å ha våpen. Samtidig er det blitt lettere for myndighetene å ta våpnene fra folk som blir erklært farlige.
Behøver ikke bli like ille
Selv om massedrapsstatistikken ser skremmende ut og raskt når forsiden på nyhetssidene, er de likevel statistisk sjeldne. Drapene begås bare av noen få mennesker i et land med nærmere 335 millioner innbyggere.
Det er heller ikke gitt at massedrapene vil forsette i samme takt framover.
Kriminolog James Alan Fox, som jobber ved Northeastern University og fører tilsyn med databasen, mener at man ikke nødvendigvis trenger å frykte så mange massedrap framover.
– Forhåpentligvis får vi ikke samme utvikling resten av året, sier han.
Men samfunnseksperter peker likevel på det urovekkende i at spredningen av våpen i USA fortsetter. Det første året av pandemien fikk man for eksempel rekordsalg av våpen.
– Vi trenger ikke å leve på denne måten, med våpen over alt, hvert sted, til enhver tid, sier John Feinblatt, president for Everytown for Gun Safety.
(©NTB)
