Dropper egen matkastelov – vil skjerpe regelverket for matsvinn

Et regjeringsutvalg foreslår krav om å donere overskuddsmat og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato. Men de dropper en egen matkastelov og avgifter på matsvinn.

Matavfall fra privathusholdninger i Oslo havner her, på biogassanlegget i Nes på Romerike. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Matavfall fra privathusholdninger i Oslo havner her, på biogassanlegget i Nes på Romerike. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

– Utvalget anbefaler ikke én særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning, skriver utvalget i sin rapport.

Onsdag overleveres rapporten til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Utvalget har hatt i oppgave å utrede tiltak for å nå målet om 50 prosent kutt i matsvinnet innen 2030. De skulle også komme med et forslag til matkastelov, men anbefaler i stedet fire tiltakspakker som skal få ned matsvinnet.

Den ene tiltakspakken inneholder flere regulatoriske grep, altså endringer i lover og forskrifter som myndighetene skal følge opp.

Uenighet i utvalget

Utvalget er ikke enige om alt. Blant annet er Framtiden i våre henders representant, Ingrid Kleiva Møller, uenig i flere av konklusjonene og premissene i rapporten.

Blant annet reagerer hun på at utvalget ikke kommer med et forslag til en lovtekst.

– Når mandatet er tydelig på at utvalget skal utarbeide et konkret forslag til matkastelov, mener utvalgets mindretall at det for alle praktiske formål er et lovutvalg og burde ha vært behandlet deretter, heter det i hennes merknad.

Framtiden i våre hender har kommet med et forslag til en matkastelov, som utvalget har vurdert, men ikke ville gå for.

Vil ha avgifter

Et annet mindretall, bestående av representantene for Framtiden i våre hender, Forbrukerrådet og Forbruksforskningsinstituttet SIFO er også uenige med flertallet når det gjelder økonomiske insentiver for å få ned matsvinnet.

De ønsker blant annet å utrede en avgift på matsvinn gjennom næringsavfall. De vil også vurdere matsvinnsavgift på husholdningsavfallet. Riktignok ikke for enkelthusholdninger, men på kommunenivå, slik at kommunene får et insentiv for å jobbe mot matsvinn.

– Erfaringen fra andre felt er at miljøavgift er et effektivt virkemiddel, påpeker de.

Krav om donasjoner

Blant grepene utvalget er enige om, finner man krav om donasjon av mat. I rapporten minnes det om at kun 3,5 prosent av matsvinnet fra matindustrien doneres bort.

Rent konkret foreslås det å stille krav til alle sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter om «å donere overskuddsmat der det er hensiktsmessig med hensyn til mattrygghet, transport og at det finnes et mottaksapparat tilgjengelig».

Det foreslås også videreutvikle kanaler for donasjon til Matsentralen fra butikker og serveringssteder.

Vil ha mer priskutt

Utvalget foreslår også et krav om at alle dagligvarebutikker, uansett størrelse og beliggenhet, innfører priskutt på varer som er i ferd med å gå ut på dato. Dette gjelder «for alle store varegrupper der det er hensiktsmessig».

– Nedprising har vist seg å være et effektivt tiltak for butikk, men det finnes fortsatt potensial for økt utbredelse, særlig for varegrupper uten datomerking som for eksempel brød/bakervarer og frukt/grønt, skriver utvalget.

Det vurderes også krav om slike priskutt for kiosker, bensinstasjoner og lignende.

Utvalget foreslår også å fjerne moms på mat som gis bort eller selges til «gi-bort-pris,» til idrettslag, skoler og lignende, slik det i dag er for donasjoner til matsentralene.

Flere grep

Utvalget foreslår også flere andre tiltak. Blant annet:

* Skjerping av det såkalte «aktsomhetskravet», som stiller krav til bransjen om planer, rapportering og tiltak for å redusere matsvinn.

* Flere grep for å styrke den såkalte bransjeavtalen, mellom aktørene i bransjen og myndighetene.

* SSB skal få ansvar for å lage en matsvinnstatistikk.

* Gjennomgang av regelverket for holdbarhetsmerking.

* Felles løsning for datadeling mellom aktørene i verdikjeden.

* Inkludere donasjon av overskuddsmat i offentlige anskaffelser.

* Revidering av regelverket for å donere brød som ikke er plastpakket. I dag kan dette ikke doneres og går til dyrefor i stedet.

* Veilede i regelverk for innfrysing av ferskvarer merket med «Siste forbruksdag», eventuelt revidere regelverket.

(©NTB)

Mer om