Kosovoalbanske Mustafa var på slutten av 1990-tallet sjef for Kosovos frigjøringshær (UCK), en milits som kjempet mot serbiske styrker for at Kosovo skulle bli uavhengig.
Da han ble pågrepet i 2020, jobbet han som rådgiver for Kosovos forsvarsdepartement.
Fredag ble han kjent skyldig i tortur og drap på fanger våren 1999. Alle var kosovoalbanere som ble beskyldt for å samarbeide med serberne.

Vil lette på kravene etter kraftig søknads-hopp
– Dommerpanelet dømmer deg til én dom på 26 års fengsel, sa dommer Mappie Veldt-Foglia da hun leste opp beslutningen.
Nekter skyld
Rettssaken har vart siden september i fjor, og dommen er den første i sitt slag i kjølvannet av Kosovo-krigen.
Mustafa, som nå er 50 år, har hele tiden hevdet sin uskyld. Da rettssaken ble innledet, fordømte han det han kalte en «Gestapo-domstol».
Under rettssaken har vitner forklart at Mustafa selv deltok i mishandlingen.
Blant ofrene var en ung mann som døde etter å ha blitt banket opp og torturert gjentatte ganger. Han ble funnet i en grav like under bakken.
I fjor ble to UCK-veteraner dømt for å ha truet vitner, men de sto ikke tiltalt for krigsforbrytelser, slik Mustafa har gjort.
Konflikt blusset opp
Dommen kommer på et sensitivt tidspunkt for Kosovo, der konflikten mellom den serbiske minoriteten og det kosovoalbanske flertallet igjen har blusset opp.
Spesialdomstolen for Kosovo ble etablert i 2015 og er finansiert av EU. For å beskytte vitner mot trakassering og overgrep, ble den etablert i Nederland.
Kosovo signerte motvillig loven som førte til at domstolen kunne etableres. Da hadde en rapport fra Europarådet anklaget UCK-styrker for det som muligens var krigsforbrytelser. Tidligere UCK-topper dominerer fortsatt Kosovos politiske liv, og de var lite lystne på rettsprosessen.
Ingen hadde på det tidspunktet blitt stilt for retten på kosovoalbansk side selv om en rekke serbere var dømt av andre domstoler i kjølvannet av krigene på Balkan på 1990-tallet.
Ekspresident tiltalt
Domstolen har også reist tiltale mot flere andre tidligere UCK-topper, deriblant Kosovos tidligere president Hashim Thaci. Han gikk av da han ble tiltalt, men regnes fortsatt som en helt i hjemlandet.
Rundt 13.000 personer ble drept i løpet av krigen i Kosovo. Nato grep inn for å hindre det man fryktet kunne bli et folkemord mot kosovoalbanerne. I elleve uker bombet forsvarsalliansen de serbiske styrkene i Kosovo, samt mål i Serbia, før styrkene til slutt trakk seg tilbake.