Det er lett å tenke at å eie en leilighet er bare å eie en leilighet, men det er faktisk noen viktige forskjeller i hvordan man eier leiligheten.
Dette betyr straffen
Andelsleilighet
En andelsleilighet vil si at man eier en del av et borettslag. Selve borettslaget eier eiendommen og bygningene, mens du som andelseier har borett der.
Når et borettslag bygges, blir det delvis finansiert av et felleslån som tar sikkerhet i borettslagets eiendom, og delvis finansieres av et innskudd som betales av boligkjøperen. Kjøper man en leilighet i et borettslag betaler en derfor et innskudd, pluss boligens andel av fellesgjelden.
Om man eier en andelsleilighet betaler man en månedlig del av felleskostnadene som skal dekke blant annet renter og avdrag på fellesgjelden, faste kostnader som vaktmester, vedlikehold, strøm i fellesrom og offentlige avgifter.
Felleskostnadene i borettslag kan være noe høye da de er finansiert av felleslån.
Å leie ut en leilighet man eier i et borettslag kan være noe komplisert og det finnes regler for dette. Generelt sier reglene at man må ha bodd i boligen i minst ett år før den kan leies ut. Man kan heller ikke leie den ut mer enn tre år om gangen. Det finnes noen unntak som for eksempel at man skal bo borte i en periode for jobb eller studier. I tillegg må styret i borettslaget må godkjenne leietakere og utleieperioden.
Dette skiller Stortinget og regjeringen
Selveierleilighet
En annen form for å eie en leilighet er selveier gjennom et sameie. Dette er ikke et selskap slik som i et borettslag, men en sammenslutning av eiere. I en selveierleilighet eier man en eierseksjon av selve eiendommen.
I motsetning til en andelsleilighet må man stå for hele kjøpesummen da man kjøper en selveierleilighet da boligene ikke er finansiert av noen felles gjeld.
En annen forskjell er at sameier ikke kan ta opp felles lån med sikkerhet i eiendommen. Det kan gjøre det vanskeligere for sameier å få finansiering til fellesarbeid eller vedlikehold.
Selv om sameiet ikke har fellesgjeld, må man også betale betale felleskostnader i likhet med andelsleiligheter. Dette skal dekke sameiets felles utgifter, som vaktmester, strøm og offentlige avgifter. Den pleier dog å være noe lavere enn i andelsleiligheter, siden de ikke skal dekke gjeld og renter på samme måte.
Det er også enklere å leie ut en leilighet i et sameie.
Kilder: USBL, DNB, Sparkebank1
