Iran:

- Dette kan være starten på noe som gjør at regimet fallet

Høstens demonstrasjoner i Iran skiller seg ut fra tidligere protester, både i omfang og krav. Kravet om revolusjon øker, påpeker Iran-eksperter.

1. oktober 2022, et bildet er tatt av en person som ikke er ansatt i Associated Press og innhentet av AP utenfor Iran, Sikkerhetsstyrker bruker tåregass for å spre demonstranter utenfor universitetet i Teheran 1. oktober. Det har vært spontane massedemonstrasjoner rundt om i landet siden en ung kvinne mistet livet i politiets varetekt, etter at hun ble pågrepet av moralpolitiet. Bildet er tatt av en person som ikke er ansatt i nyhetsbyrået AP og er innhentet av AP utenfor Iran. (AP-NTB)
1. oktober 2022, et bildet er tatt av en person som ikke er ansatt i Associated Press og innhentet av AP utenfor Iran, Sikkerhetsstyrker bruker tåregass for å spre demonstranter utenfor universitetet i Teheran 1. oktober. Det har vært spontane massedemonstrasjoner rundt om i landet siden en ung kvinne mistet livet i politiets varetekt, etter at hun ble pågrepet av moralpolitiet. Bildet er tatt av en person som ikke er ansatt i nyhetsbyrået AP og er innhentet av AP utenfor Iran. (AP-NTB) Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Store folkelige protester har forekommet opp gjennom årene i Iran. Men det som skjer nå er annerledes. Omfanget, kravene og fremfor alt motet blant demonstrantene får Iran-eksperten Arvin Khoshnood til å snakke om en revolusjon.

– Dette kan være starten på noe som gjør at regimet faller, sier han i en kommentar til nyhetsbyrået TT.

Iran-ekspert Kjetil Selvik ved Nupi er enig i at tyngdepunktet blant de opposisjonelle gruppene nå går i revolusjonær retning.

Lite informasjon

Det er vanskelig å få tilgang til informasjon i dagens Iran. Det er store restriksjoner på uavhengig og utenlandsk rapportering i landet, og internett blir stadig stengt ned. De som uttaler seg til utenlandske medier løper stor personlig risiko. BBC Today-programmets Nick Robinson har klart å intervjue en mann, som de velger å kalle Fawaz. Han deltar i gateprotestene i hovedstaden Teheran.

Dagens protester ble utløst etter at Mahsa Amini, en ung kurdisk kvinne, ble arrestert av det såkalte moralpolitiet i hovedstaden Teheran i september fordi hun ikke hadde tildekket håret tilstrekkelig. Hun døde 16. september, og familien hennes mener dødsfallet skyldtes politivold.

En plakat med et bilde av den iranske kvinnen Mahsa Amini, som døde i iransk politis varetekt, holdes opp under en protestaksjon mot iranske myndigheter i Berlin i Tyskland. Det er vanskelig å få informasjon og bilder fra uroen i Iran på grunn av streng sensur. Foto: AP NTB
En plakat med et bilde av den iranske kvinnen Mahsa Amini, som døde i iransk politis varetekt, holdes opp under en protestaksjon mot iranske myndigheter i Berlin i Tyskland. Det er vanskelig å få informasjon og bilder fra uroen i Iran på grunn av streng sensur. Foto: AP NTB Vis mer

På spørsmål om dagens protester i Iran kun dreier seg om hvorvidt kvinner bruker hijab, sier Fawaz at det er langt større enn det.

– Hvis du ser på slagordene og hører hva folk sier på gata, har det aldri handlet – heller ikke i begynnelsen – om hijab. Hijaben var bare gnisten som tente opptøyene. Det har alltid handlet om grunnleggende menneskerettigheter. Vi har alltid ønsket oss mer. Vi ønsker frihet, rettferdighet, ansvarlighet, valgfrihet og forsamlingsfrihet, en fri presse. Vi ønsker tilgang til våre grunnleggende menneskerettigheter og en inkluderende regjering som faktisk velges av folket gjennom et skikkelig valg, understreker han.

Han sier at han personlig tar en stor risiko ved å snakke med BBC.

– Det anses som en forbrytelse i Iran hvis du snakker med utenlandske nyhetsmedier. Du kan lett bli arrestert, straffet, fengslet. Konsekvensene er alvorlige. Men jeg håper at stemmene våre blir hørt, sier han.

Han bekrefter også at han håper at protestene vil føre til grunnleggende endringer.

– Håp er alt vi har, og jeg er villig til å holde fast ved det, sier han.

En politisk dreining

NUPIs Selvik peker på at protestene i Iran blitt mer revolusjonære, spesielt de siste fem årene.

– Måten protestene har kommet til uttrykk på har vist det, de har vært mer radikale. Mens man tidligere valgte ikke å ty til vold, har virkemidlene i økende grad vært voldelige. Demonstranter har blant annet satt fyr på bygninger som tilhører statlige myndigheter. Man har sett forsøk på angrep på sikkerhetsstyrker som er ute etter å ta demonstranter. Demonstrantene har rett og slett svart på volden, oppsummerer Selvik.

Han sier at det er mange opposisjonelle, politiske grupper, men at retningen de siste årene altså er blitt mer radikal.

– Den såkalte grønne reformbevegelsen som preget landet fram til 2009, nøt stor respekt og oppslutning. I dag blir reformistene anklaget for å være passive og for forsiktige. De har heller ingen resultater å vise til, for alle reformforsøk ble effektivt slått ned. Den grønne bevegelsen førte ikke fram til noen endringer, sier Selvik til NTB.

Under tidligere opptøyer har sikkerhetsstyrken klart å slå ned protestene med harde virkemidler. Under uroen i november 2019 ble for eksempel rundt 320 personer drept, og protestene ble slått ned.

Prestestyret i Iran har valgt å slå hardt ned på protestene og demonstrasjonene i Iran denne høsten. Her er Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei under et møte i Teheran onsdag denne uka. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader via AP / NTB
Prestestyret i Iran har valgt å slå hardt ned på protestene og demonstrasjonene i Iran denne høsten. Her er Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei under et møte i Teheran onsdag denne uka. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader via AP / NTB Vis mer

– Nå er det annerledes. Til tross for at myndighetene bruker svært harde virkemidler, så fortsetter protestene veldig mange steder. Det virker som om myndighetene sliter med å stoppe det, sier Selvik.

– De tidligere protestene har gjerne vært økonomisk motiverte som har fått en politisk overtone. Disse protestene har vært politiske fra dag en, understreker han.

Vil ha systemskifte

Khoshnood mener at et flertall av befolkningen lenge har lengtet etter et friere liv, med ønske om at dagens prestestyrte system blir en sekulær stat.

– Men selv om protestbevegelser jevnlig har brutt ut – til tross for regimets brutalitet – er det først nå at et større antall organiserer seg for ikke bare politisk reform, men for et fullstendig systemskifte.

Dette gjenspeiles blant annet i et slagord som har blitt populært på gata, som på norsk kan oversettes til «kall ikke dette en protest, det heter revolusjon, sier Khoshnood, Iran-ekspert som er tilknyttet Lunds universitet.

Kvinner leder an

Khoshnood peker også på at det nå er kvinnene som har tatt en ledende rolle og gått ut i gatene. Han understreker at det er høyst uvanlig og derfor ikke kan ignoreres.

– Motet deres har fått omverdenen til å engasjere seg, i motsetning til tidligere protester som brøt ut på grunn av landets økonomiske problemer. Mange av de som er drept av sikkerhetsstyrkene nå, sies å være unge kvinner. Til tross for det fortsetter protestene.

PÅ DIREKTEN: Det ble et følelsesladet øyeblikk på BBC, da det etter seks år ble klart at britisk-iranske Nazanin Zaghari-Ratcliffe var på vei ut av Iran. Video: BBC BBC-reporter begynte å rive opp direkte på lufta etter nyheten om at Nazanin Zaghari-Ratcliffe er på vei tilbake til Storbritannia. Vis mer

– Selv om hijab-kravet ble lettet i morgen, tror jeg ikke protestene ville ta slutt, sier Khoshnood.

Den iranske eksilorganisasjonen Iran Human Rights melder at minst 201 mennesker er drept siden de landsomfattende protestene i Iran brøt ut i midten av september.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer