Akershus sykehus (Ahus) har hatt nærmere 260 coronapasienter innlagt siden viruset nådde Norge i vinter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Akershus sykehus (Ahus) har hatt nærmere 260 coronapasienter innlagt siden viruset nådde Norge i vinter. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

Covid-19

Dette har legene lært om coronapasientene

Idet første smittebølge ebber ut, kan legene på Ahus fortelle om viktige framskritt i behandlingen av coronapasienter som blir alvorlig syke.

Publisert

– Det som har skjedd i løpet av pandemien, er at det er blitt større forståelse og aksept for at det er kontrollerte studier som bringer oss videre, sier overlege Jan Erik Berdal.

Han er sjef for infeksjonsavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus), storsykehuset der nærmere 260 pasienter har vært innlagt med covid-19 siden coronaviruset nådde Norge.

I helgen var det bare to coronapasienter igjen på Ahus. Nasjonalt var antall innlagte nede i ni. Den første smittebølgen har passert.

9.028 registrerte coronatilfeller i Norge – ingen nye tilfeller

Det var ved midnatt registrert 9.028 tilfeller av coronasmitte i Norge, viser foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet.

Det siste døgnet er det ikke registrert noen nye tilfeller. De siste to dagene er økningen på tre tilfeller.

Tallene er hentet fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og viser en foreløpig oversikt.

I alt ni personer får behandling på sykehus for covid-19-sykdom, ifølge VG. Det er registrert 255 døde som følge av sykdommen.

Underveis har legene prøvd ut det ene medikamentet etter det andre. På den måten har de lært mye om covid-19 kan behandles. Men de har også fått erfare at upubliserte studier og enkeltstudier ikke alltid er til å stole på.

– Vi er blitt mye mer skeptiske, sier Berdal til NTB.

Ute av dansen

Hydroksyklorokin, som egentlig er en malariamedisin, har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og er blitt omfavnet av både USAs president Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro. Og i begynnelsen av mars hadde legene på Ahus lav terskel for å ta dette i bruk.

Men fagfolkenes konklusjon er nå at preparatet ikke har noen positiv effekt på covid-19.

Ute av dansen er også hivmedisinen ritonavir, forteller Berdal.

Samtidig er legene på Ahus blitt mer restriktive med å gi antibiotika til coronapasienter enn de var til å begynne med. Det skyldes at risikoen for såkalte superinfeksjoner har vist seg å være lavere enn fryktet.

Deksametason

Et kjent preparat som legene derimot har tro på, er deksametason, et steroid som demper immunsystemet.

I begynnelsen av pandemien frarådet Verdens helseorganisasjon (WHO) å gi deksametason til coronapasienter. Men i juni viste en britisk studie at dette legemiddelet kunne redusere dødsrisikoen med en tredel for pasienter på respirator.

Etter dette har også Ahus tatt legemiddelet i bruk.

– Men det må sies at denne rapporten om deksametason kom helt i halen av vår smittebølge. Så veldig mye egen erfaring med det har vi ikke rukket å få, sier Berdal.

Et annet medikament de er håpefulle til, er remdesivir. Men remdesivir er ikke fritt tilgjengelig i Norge og gis i dag kun som del av kontrollerte studier.

Høy overlevelse

Vibecke Sørensen er seksjonsoverlege ved intensivavdelingen på Ahus. Hun forteller at dødeligheten blant koronapasientene som har fått respiratorbehandling Ahus, bare ligger på 10 prosent.

Sykehuset har dermed overlevelsestall som ligger helt i toppsjiktet internasjonalt. Mange har kommet seg selv etter lang tid på respirator.

– Det vi har gjort, har fungert, fastslår Sørensen.

Hun stiller seg derfor tvilende til om legemidler som deksametason kan føre til noen revolusjon i behandlingen.

Blodoverføring

En annen behandlingsmetode som har vist lovende resultater, er overføring av blodplasma fra personer som er blitt friske av covid-19, og som dermed har utviklet antistoffer.

Her skal Ahus være med på en studie som starter opp om kort tid, og blodbankene begynte allerede i april med å søke etter blod fra friskmeldte.

Skruer og muttere

Berdal påpeker likevel at alt som har vært testet til nå, er ting som sykehusene har hatt «liggende i skapet».

Han sammenligner det med å kjøpe en skrue som er helt ny på markedet, for så å gå ned i kjellerboden for å prøve å finne en mutter som passer.

– Vi prøvde ut det vi hadde. Men det var kanskje litt naivt å tro at det kom til å virke.

Selv tror Berdal at «designer drugs» må til, det vil si en ny generasjon medikamenter som er spesialutviklet for å angripe coronaviruset.

– Det har jeg personlig mye større tro på, sier han.

(©NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.