Trump og Biden debatterte i litt over 90 minutter ved Belmont University i Nashville i Tennessee natt til fredag. Tema for debatten var blant annet coronakrisen, innvandring, rase i USA og klimaendringer.
Mens den første debatten i slutten av september ble stemplet som et kaos, førte nye debattregler til at nattens debatt hadde mer struktur.
Russland og Iran avviser blankt at de har forsøkt å påvirke valget i USA
Med mikrofonene skrudd av de første to minuttene av hvert tema, brukte kandidatene likevel kroppsspråk og ansiktsuttrykk aktivt for å vise hva de mente om den andre parts svar.
Skryt til debattledelsen
Fox News’ Chris Wallace, som ledet den første debatten, sier han er misunnelig på hvordan debatten forløp.
Det var Trump som fikk mest taletid i nattens debatt, viser en oversikt fra CNN. Han talte i 41 prosent av tiden, mens Biden kom til ordet i 37,5 prosent av tiden.
Trump var i store deler av debatten mer kontrollert enn i den første debatten, og han skrøt også av ordstyrer Kristen Welker fra NBC News.
– Så lang har jeg stor respekt for måten du håndterer ting på, det må jeg si, sa Trump.
Lovet coronavaksine
Welker startet debatten med å spørre Trump om håndteringen av coronapandemien i USA. Presidenten svarte med å gjenta at pandemien er under kontroll og at en coronavaksine kan være på plass innen få uker.
Presidenten, som selv har vært syk av coronaviruset, gjentok også påstanden om at han nå er immun mot viruset.
– Dette er samme fyren som sa at coronapandemien skulle ende innen påske. Han har ingen plan, repliserte Biden.
USA har så langt registrert mer enn 222.000 coronarelaterte dødsfall.
– Noen som er ansvarlig for så mange coronadødsfall, burde ikke forsette som president, sa Biden.
– Det er ikke min feil, og det er ikke Bidens feil heller, det er Kinas feil, sa Trump, som i første del av debatten framsto kontrollert og tydelig.
Trump: Den minst rasistiske i salen
Da temaet skiftet til rase i USA, hevdet Trump at ingen president, muligens med unntak av Abraham Lincoln, har gjort mer for svarte i USA enn han selv.
Trump ber justisministeren starte etterforskning av Biden
Biden hadde åpnet den tematiske bolken ved å si at USA har et problem med institusjonell rasisme. Debattleder Welker ville deretter vite hva Trump mener om Black Lives Matter-bevegelsen, som har demonstrert for politireform i store deler av USA de siste månedene.
Presidenten svarte at hans første møte med bevegelsen var da de ropte ukvemsord til politiet.
– Jeg er den minst rasistiske personen i dette rommet, sa Trump.
– Jeg kan ikke se publikum i salen, for det er for mørkt, men jeg er uten tvil den minst rasistiske personen her, gjentok Trump.
Biden svarte med å kalle Trump «en av de mest rasistiske presidenten vi har hatt i moderne historie».
Avsluttet på ulikt vis
Avslutningsvis ble kandidatene bedt om å snakke til velgere som ikke stemte på dem i en tenkt tiltredelsestale. Svarene var så ulike som kandidatene selv.
Trump sa han ville si til velgerne at USAs suksess var det som skulle bringe folk sammen.
– Vi må gjøre landet så suksessrikt som det var før denne pesten kom fra Kina. Vi gjenoppbygger landet nå, sa Trump.
– Jeg kutter skatt og han øker dem. Dersom han blir valgt, blir det en depresjon du ikke har sett maken til, sa Trump om Biden. Det er en påstand Trump også kom med på et velgermøte i Pennsylvania tidligere denne uken.
Biden valgte en annen tilnærming og sa at han kom til å være hele USAs president dersom han vinner valget 3. november.
Giuliani lurt til hotellrom med ung kvinne i ny Borat-film
– Jeg representerer dere alle, enten du stemte med eller mot meg. Jeg skal sørge for at du blir representert, sa Biden. Han la til at han vil være en president som velger fakta over fiksjon og lovet videre økonomisk vekst, slutt på systematisk rasisme og renere energiløsninger.
Fakta om valget i USA
* USA holder presidentvalg om 11 dager, tirsdag 3. november.
* President Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for fire nye år for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.
* Joe Biden (77) stiller for Demokratene med Kamala Harris (56) som sin visepresidentkandidat.
* USAs president velges ikke direkte av folket, men av 538 valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington.
* Valgmennene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som får størst oppslutning blant velgerne i delstaten valgmennene tilhører.
* Antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene etter størrelse, og noen stater er derfor mer avgjørende enn andre.
* Vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt og der de har byttet på å trekke det lengste strået. Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer.
* Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona regnes i år som de viktigste vippestatene.
* Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
* Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.
* Samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg. (NTB)
(©NTB)
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.