NATO fyller 70 år

Derfor nølte Norge med å melde seg inn i NATO

Egentlig var det et nordisk forsvarsforbund vi ville ha. Da Norge ble med i NATO, var det med sterke forbehold.

Publisert

– Det er ikke ofte en politisk sak blir omfattet med så stor interesse i det norske folket som den sak Stortinget i dag har til drøfting, sa statsminister Einar Gerhardsen.

– Men så er det også en mer enn alminnelig viktig, alvorlig og vanskelig sak.

Det var 4. mars 1949, og Gerhardsen sto på Stortingets talerstol for å orientere om et dilemma som ifølge ham hadde voldt mange politikere «dypt alvorlige sjelekamper».

Men nå var beslutningen tatt. Norge skulle bli med i NATO.

Fødselsdag i Washington

Atlanterhavspakten ble undertegnet av utenriksminister Halvard Lange i Washington 4. april 1949. Arkivfoto: NTB scanpix
Atlanterhavspakten ble undertegnet av utenriksminister Halvard Lange i Washington 4. april 1949. Arkivfoto: NTB scanpix Vis mer

Den 4. april 1949 ble Atlanterhavspakten undertegnet. Det skjedde i USAs hovedstad Washington, og det var utenriksminister Halvard Lange og ambassadør Wilhelm Morgenstierne som skrev under for Norge.

Torsdag skal 70-årsdagen høytidelig markeres med utenriksministermøte i samme by.

Men NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg feirer tre dager til ende. Allerede tirsdag setter han seg på flyet fra Brussel for å møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus.

Så skal han holde tale for de folkevalgte i Kongressen onsdag.

Plan B

Stoltenberg skryter i dag av NATO som «verdens sterkeste militærallianse».

Men i 1949 var Atlanterhavspakten egentlig plan B for Norge.

Opprinnelig var det et nordisk forsvarsforbund vi ville ha, og samtaler om dette pågikk i månedsvis mellom Danmark, Norge og Sverige. Men prosessen strandet.

Mens Sverige insisterte på en nøytralitetslinje, konkluderte Norge med at det var nødvendig å knytte bånd til stormaktene i vest.

Kinkig balansegang

For Arbeiderpartiet satt det langt inne å velge side på denne måten.

– Norge var en ung stat, og ideen var egentlig at man ikke skulle ha noen utenrikspolitikk i det hele tatt. Så kom annen verdenskrig og viste at man ikke kunne være nøytral, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

Men det var en kinkig balansegang, tilføyer hun.

Kommunistisk kritikk

Da som nå var det forholdet til vår store nabo i øst som var hovedproblemet.

Moskva fordømte den nye militæralliansen som aggressiv og direkte rettet mot Sovjet.

Det var et syn som ble delt av kommunistene i Norge. NKPs Jørgen Herman Vogt stemplet pakten som et «springbrett for krigseventyrere i De forente stater».

– Det er de «frie», kapitalistiske institusjoner som skal beskyttes med tanks og panservogner mot de enkelte lands egne folk, mot arbeiderne og folket, mot deres vilje til å fri seg fra kapitalismen, sa han.

Baseerklæringen

Moskvas forslag var en ikkeangrepspakt. Det ble avvist av Norge.

Men regjeringen la strenge kriterier til grunn da den såkalte A-pakten ble undertegnet. Kravet var at alliansen skulle være fullt ut i samsvar med FN-charteret, og at den aldri skulle ha aggressive mål.

I tillegg kom regjeringen med baseerklæringen, som fastslo at Norge aldri skulle forplikte seg til å åpne baser for fremmede militære styrker på norsk område i fredstid.

Vedvarende diskusjon

Diskusjonen om basepolitikken fortsatt ikke over i dag.

De siste årene har nemlig hundrevis av amerikanske soldater vært i Norge på trening i nord. Det er et nærvær Russland har reagert kraftig på.

– Man har strukket strikken, konstaterer Bundt.

Men Russland er ikke Sovjet, understreker hun.

– Etter den kalde krigen er den historiske, geopolitiske og sikkerhetspolitiske konteksten endret.

(©NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på sol.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.