Hvorfor gjesper man?

Derfor gjesper man

Alle mennesker gjesper, men ingen vet helt hvorfor. Her er noen teorier.

En teori er at gjesping kommer av at vi kjeder oss. Her ser vi et godt eksempel fra prins Sverre Magnus. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
En teori er at gjesping kommer av at vi kjeder oss. Her ser vi et godt eksempel fra prins Sverre Magnus. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bare ved å lese begynnelsen av denne artikkelen kan du ha kjent et lite gjesp komme smygende. Årsaken til dette er at gjesping er utrolig smittsomt hos mennesker.

Har du først satt i gang et gjesp, er det nesten umulig å avslutte det. Fisk gjør det, løver gjør det, fugler gjør det, reptiler gjør det og mennesker gjør det. I gjennomsnitt gjesper alle mennesker cirka 20 ganger daglig, men hvorfor?

Vet lite om gjesping

Allerede 15 uker gamle gjesper et foster i mors mage, og noe av det første et spedbarn gjør etter fødsel er nemlig gjesping. Til tross for at alle gjør det allerede før fødsel, har gjesping fått lite oppmerksomhet i forskningen. Ifølge Forskning.no kan mangelen på interesse kan kanskje henge sammen med det faktum at gjesping sjelden er livstruende - selv om det faktisk er en viss fare for at kjeven skal gå ut av ledd.

Ulike teorier

Den vanligste forklaringen på gjesping er at det er en måte å få oksygen til hjernen på. Det hevdes at vi gjesper for å friske opp hjernen med frisk oksygen. Gjespingen virker derfor som om den er smittsom, men en del av forklaringen er at lufta i rommet inneholder for lite oksygen, slik at alle i rommet kjenner det samme behovet.

En annen teori er at vi gjesper når vi kjeder oss. En forklaring på dette er at gjesping kan være en måte å kommunisere på - litt som med latter. En fysiologisk forklaring kan være at kjedsomhet oppstår når den viktigste kilden til stimuli i miljøet ikke klarer å holde på oppmerksomheten vår lenger. Hjernen må anstrenge seg for å opprettholde kontakten med omgivelsene, og trenger derfor at du suger inn litt ekstra oksygen.

– Gjesping er nesten mer som et sosialt fenomen enn et fysisk fenomen, forteller Robert Provine, professor i psykologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Maryland, USA til Huffpost. Dette er ifølge ham en av grunnene til at vi gjesper, også når vi ikke er trøtte.

Ifølge NHI er teorien som får mest vitenskaplig støtte det at gjesping bidrar til å regulere hjernetemperaturen - og dermed er en måte å fremme årvåkenhet på.
Når vi gjesper, inhalerer vi dypt, tøyer kjeven og puster ut og lukker kjeven raskt. Den kraftfulle åpningen av kjeven skaper et trykk som presser blod ut av hjernen, samtidig som det øker hastigheten på blodet som strømmer inn i hjernen. I tillegg vil den dype inhalasjonen av kjølig luft under gjespingen redusere temperaturen på blodet som flyter til hjernen.

Det er altså ikke noen klare svar på hvorfor vi mennesker gjesper, men det som er klart er at vi alle gjør det og at det ikke er farlig.

Kilder: Forskning.no, Huffpost, NHI, Illustert Vitenskap

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer