Derfor er det umulig å isolere bare de som kan dø

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

(Filternyheter.no:)

«De kontaktreduserende tiltakene må trolig være ganske omfattende og vare i mange måneder. Noen av tiltakene kan få store negative ringvirkninger for individ, virksomheter og samfunn», skriver Folkehelseinsituttet (FHI) i sin risikovurdering publisert 24. mars.

Hvorfor kan vi ikke bare sette alle ressurser inn på å beskytte, om så isolere, menneskene som er ekstra sårbare for koronaviruset, og la resten av samfunnet fortsette om før? Om ikke helt uten tiltak, så i alle fall ikke så strenge at økonomien går ad undas, og folk går på veggen i eget hjem?

Det høres logisk ut, men er ikke så enkelt som det kan virke.

– Det skal veldig godt gjøres å isolere den sårbare delen av befolkningen godt nok til å unngå å overbelaste helsevesenet, sier overlege og infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland ved FHI til Filter Nyheter.

Rødland forsker vanligvis på antibiotikaresistens, men som mange andre på feltet jobber han nå med korona-pandemien.

Folkehelseinstituttet anser det som helt usannsynlig at Norge skal klare å isolere befolkningen helt, slik Kina gjorde. Helsemyndighetene kan ikke låse folk inne i egne boligblokker og leiligheter, slik det har kommet eksempler på fra Kina.

– Det ville være å bryte menneskerettighetene, sier Rødland.

Flere hundre tusen i risikogruppen

De såkalte «risikogruppene» er ikke én enkelt, lett definerbar masse som befinner seg på et sted som er lett å avskjerme fra resten av samfunnet. Alle er ikke gamle og svake mennesker som ligger på sykehjem eller bor i omsorgsboliger.

«Gamle» vurderes i korona-sammenheng å være personer over 65 år, altså er flere fortsatt i yrkesaktiv alder.

«Syke» gjelder også voksne personer under 65 år, personer med kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, fedme, kols og astma, kreft og høyt blodtrykk – og røykere.

  • KOLS – 150 000 over 40 år: Det finnes ikke eksakte tall for personer med kols i Norge, det gjøres anslag ut fra område-undersøkelser gjort i Tromsø og Nord-Trøndelag. Rundt 6 prosent av befolkningen over 40 år har kols, ifølge FHI. Dette tilsvarer 150 000 personer i landet som helhet. Opp mot halvparten av disse får behandling. Over 7 000 legges årlig inn på sykehus på grunn av tilstanden. Kolspasienter har i tillegg økt risiko for flere sykdommer, som hjerte- og karsykdommer.
  • ASTMA OG KOLS – 180 000 under 44 år: Det finnes heller ingen komplett oversikt over personer med astma i Norge. Statistikk over legemiddelbruk i Norge viser at over 180 000 personer under 44 år bruker medisiner mot astma og kols i Norge (det er ofte de samme medisinene).
image: Derfor er det umulig å isolere bare de som kan dø
  • DIABETES – 245 000: I underkant av fem prosent av befolkningen har kjent diabetesdiagnose, de aller fleste type 2. Folkehelsa anslår at det i tillegg er mange som ikke vet at de har diabetes. Nær 30 000 personer under 44 år bruker årlig legemidler mot diabetes, ifølge tall fra FHIs statistikkbank. Nær 120 000 som går på medisin mot diabetes type 2 er mellom 30 og 74 år. Blant 80-åringer gjelder det 1 av 9.
  • HJERTE OG KAR – 100 000 under 44 år: Årlig er det rundt 45 000 menn, og over 52 000 kvinner som bruker medisiner mot hjerte- og karsykdommer. Her er kolesterolsenkende midler holdt utenom. Inkluderer man personer mellom 45 og 74 år, må en legge til 600 000 mennesker. Tar man med de som går på kolesterolmedisin, som stort sett gjelder folk over 45, er man oppe i over en million personer totalt. Seks av ti over 70 år går på medisiner mot hjerte- og karsykdom.
image: Derfor er det umulig å isolere bare de som kan dø
  • FEDME – 26 000 mellom 40-45 år: Om lag en av fire menn, og en av fem kvinner i alderen 40–45 år har fedme. Flere kvinner enn menn har den alvorligste graden (2 og 3), 26 000 i faktiske tall, etter FHIs beregninger. Halvparten av disse er sykelig fedme, det vil si følgesykdommer eller en kroppsmasseindeks over 40.

Mange som lider av disse helsetilstandene, har gjerne flere av dem samtidig (for eksempel fedme, diabetes og kols), og det er særlig gjeldende jo eldre man blir. Å plusse sammen tallene fra FHI gir derfor trolig et kunstig høyt tall for hvor mange som er i risikogruppen for alvorlig Covid-19 i Norge.

I tillegg er det fortsatt er mye som er usikkert om virkningen av det nye koronaviruset. I Kina, hvor mye av dataene i forskningsrapportene stammer fra, er det for eksempel trolig store mørketall for diabetes i befolkningen. Mange, særlig menn, røyker – uten at dette er spesielt loggført i statistikken som forskningsrapportene baserer seg på.

Isolere seg hvor hen?

Svenn-Erik Mamelund forsker på hvordan sårbare grupper rammes av pandemier. Ifølge han er fattige mennesker, og folk i lavtlønnsyrker, mer utsatt for smitte under pandemier.

Gjett én gang hvem som er overrepresentert i denne delen av befolkningen?

Bingo: Folk i risikogruppene beskrevet over.

Personer med bare grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for å få kols enn personer med universitetsutdanning. De fleste som har kols vet ikke engang at de har sykdommen, ifølge FHI.

Dobbelt så mange lavt utdannede sliter med fedme, kontra høyt utdannete.

Det er også klare, sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder diabetes. En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at 14 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30-59 år fra Pakistan, India og Sri Lanka hadde kjent eller nyoppdaget diabetes, mot henholdsvis seks og tre prosent av dem med norsk bakgrunn.

Mamelund viser til de første dødsfallene fra Sverige: Minst seks av de første 15 døde i Stockholm var svensk-somaliere.

«Både kulturelle forhold og dårlige språkkunnskaper kan bety noe her. Dette er en stor bekymring», skriver Mamelund i en e-post til Filter Nyheter, og tar samtidig forbehold for at det er tidlig i utbruddet.

Å dra på hytta for å beskytte seg mot smitte fra en koronasyk i familien er en helt irrelevant problemstilling om du ikke har hytte. Det er heller ikke så lett for den i familien som er koronasmittet å isolere seg fra resten av familien, hvis en bare har ett toalett i leiligheten og det bor mange på liten plass. Det er heller ikke så lett å isolere seg om du har en klassisk lavtlønnsjobb som innebærer at du må ut og møte folk: Drosjesjåfør, bussjåfør, butikkansatt, og så videre.

Frykter «beskyttelses-hotell» kan gå veldig galt

Ernst Kristian Rødland tror ikke det lar seg gjennomføre å isolere risikogruppene på en måte som faktisk virker, i Norge.

– Går det an å gi et tilbud til de sårbare gruppene som ikke enkelt kan isolere seg selv?

– Da må man i så fall lage «beskyttelses-hotell». Hvis man først får smitte dit, så kan det gå veldig galt, sier Rødland.

Han forteller at det norske helsevesenet jobber med å lage isolat-løsninger for den gruppen som er koronasyke, men som ikke er så dårlig at de trenger daglig medisinsk oppfølging på sykehus.

Ingen har fasiten

Folkehelseinstituttet er åpen på at det ikke er noen som har «fasiten» på hvilken tilnærming som er mest effektiv. I Norge støtter FHI seg delvis på erfaringene fra svineinfluensaen, i flere asiatiske land har beredskapsplanene blitt utformet i kjølvannet av Sars-epidemien.

Det strømmer inn studier på det nye koronaviruset, særlig fra Asia, men foreløpig ser ikke helsemyndighetene at det er kommet sterke nok dokumentasjon på effekten av ulike tiltak til å trekke noen konklusjon for akkurat dette virusutbruddet.

«Som en konsekvens av epidemiens gang gjennomgår mange mennesker infeksjonen, de fleste uten problemer blant annet fordi det er gitt særlige råd for å skjerme personer i kjente risikogrupper, og det bygges immunitet i befolkningen. Befolkningsimmuniteten vil etter hvert være nok til å hindre nye, store bølger», skriver FHI i sin risikovurdering fra tirsdag 24. mars.

Middelklassen er ikke ute av faresonen

Velstående og ressurssterke mennesker har mindre bakenforliggende sykdommer, de har bedre muligheter til å isolere seg i egen bolig og bedre helsekunnskap og sosialt nettverk. Men hvis du skulle komme til å puste lettet ut nå, og tenke «puh, jeg sitter heldigvis godt plassert i hjemmekontor-middelklassen med to bad og separate soverom», så har historien en liten advarsel å komme med til deg:

Forsker Mamelund fant i en studie av spanskesyken ut at sosioøkonomiske forskjeller spilte en nøkkelrolle for selvrapportert sykelighet: De fattige ble mest syke i den første bølgen, mens de rike, som ble mindre eksponert først, de ble mest rammet i den andre bølgen, konkluderte han.

Hvis du lurte, så er Norge nå trolig inne i det første bølgeskvulpet. Det kan komme et nytt – akkurat når du har senka guarden. Selv friske alpeturister i førtiårene har havnet på intensiven med følelsen av å bli kvalt, flere dager i strekk.

– Vi tror ikke viruset blir borte, vi tror det vil eksistere i dyre- og menneskepopulasjoner i årene som kommer, sier Ernst Kristian Rødland ved FHI.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!