Aktivisten ble tidligere denne uka funnet skyldig på to punkter av de tre dommerne i den øverste domstolen i Hongkong. Fredag kom straffeutmålingen, som altså ble på ni års fengsel.
Tong har sittet i varetekt i året som har gått etter pågripelsen.
24-åringen ble dømt for å ha oppildnet til løsrivelse og terrorisme fordi han i juli i fjor kjørte en motorsykkel inn i en gruppe politibetjenter mens han bar et flagg der det sto «Frigjør Hongkong, vår tids revolusjon».
Dommerne fant at bruken av flagget gjorde at han kunne dømmes for å ha oppildnet til løsrivelse. Det å kjøre motorsykkelen inn i gruppen med politifolk, gjorde at han ble dømt for terrorisme.
Han ble dømt til åtte års fengsel på et av tiltalepunktene og seks og et halvt for det andre. I henhold til dommen får han til sammen ni års fengsel.
Tong har nektet straffskyld, og forsvarerne hans mener det er umulig å bevise at Tong oppfordret til løsrivelse kun ved å ha brukt slagordet.
Rettssaken mot ham foregikk uten jury, noe som er et brudd med tidligere rettspraksis i Hongkong. Saker som angår nasjonal sikkerhet, kan gå uten jury hvis man anser at statlige hemmeligheter må beskyttes eller at utenlandske krefter er involvert.
– Hongkongkomiteen observerer med forferdelse at ytringsfriheten i Hongkong med denne dommen nådeløst er overkjørt, skriver Hongkongkomiteen i Norge i en uttalelse til NTB.
Den kontroversielle sikkerhetsloven, som også gjelder for Hongkong, ble innført i fjor sommer. Kina har insistert på at det var behov for å gjenopprette stabilitet etter de enorme demonstrasjonene i 2019, men fastslo at loven bare ville rette seg mot et mindretall med ekstremister.
Over 100 personer er ifølge FN blitt arrestert under den nye sikkerhetsloven. Mange har fulgt nøye med på saken mot Tong, ettersom det vil gi en indikator på hvordan lignende saker vil bli håndtert i framtiden.
Blant de mest kjente som er siktet for brudd på sikkerhetsloven, er Jimmy Lai. Han var redaktør for den nå nedstengte avisen Apple Daily.
Et lovforslag som åpnet for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina, utløste masseprotester i Hongkong i juni 2019. Forslaget ble senere trukket tilbake, men demonstrasjonene fortsatte.
Demonstrantene var kritiske til Beijings innflytelse over Hongkong og krevde større frihet. De krevde også at Hongkongs leder Carrie Lam gikk av, at politiets maktbruk granskes og at fengslede aktivister skulle bli løslatt.
(©NTB)
