Matvaregigantene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen gikk i mars sammen ut for å stanse det unødvendig hamstring av mat da folk tømte utsalgene for særlig dopapir, frysetørret mat, hermetikk og frosne varer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Matvaregigantene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen gikk i mars sammen ut for å stanse det unødvendig hamstring av mat da folk tømte utsalgene for særlig dopapir, frysetørret mat, hermetikk og frosne varer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer

Matvarevaner

Da Norge stengte, ble vanene endret. Nå kan det være slutt

Da Norge stengte, hamstret vi holdbar mat, begynte å bake og måtte legge om spisemønster og handlevaner. Ferske tall tyder på at ikke alle nye vaner vil vare.

Publisert

Nielsen Norge har sett på salgsutvikling for dagligvaremarkedet i coronaperioden uke 11 til uke 32, som er fra 9. mars til 9. august. Ikke overraskende har folk handlet mer dagligvarer i Norge mens restauranter og kantiner har vært stengt. Strenge smitteverntiltak har samtidig rammet grensehandel og reiser til utlandet. Noen kategorier mat ble tilsynelatende salgsvinnere, mens andre hadde lavere vekst.

– Under pandemien har vi så langt sett en relativ nedgang i etterspørselen etter produkter som typisk nytes på farta, sier kommunikasjonsansvarlig Gunnar Portvik i Nielsen til NTB.

Mellommåltider og typisk «mat i farta», som proteinbarer, porsjonsyoghurt og wraps har enten opplevd at veksten har stagnert eller blitt snudd til nedgang under pandemien, mens de mange andre matvaregrupper har hatt usedvanlig stor omsetningsøkning. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Mellommåltider og typisk «mat i farta», som proteinbarer, porsjonsyoghurt og wraps har enten opplevd at veksten har stagnert eller blitt snudd til nedgang under pandemien, mens de mange andre matvaregrupper har hatt usedvanlig stor omsetningsøkning. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

– Det legges mindre penger i ferske småretter som små brødvarer og sushi, mens veksten som myslibarer hadde, er snudd til en nedgang, sier Portvik.

Salget av porsjonspakninger, for eksempel med yoghurt, er også gått ned under pandemien.

Denne utviklingen står tilsynelatende i sterk kontrast til trenden de senere årene hvor mellommåltider har hatt en enorm vekst, en trend referert til som «snacking», der det er blitt gjengs å spise og drikke mellom hovedmåltider, uten å egentlig være sulten eller tørst, bare fordi man har lyst på noe, gjerne noe litt sunt.

Bakedilla

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at vi har holdt opp å kose oss eller spise mellommåltider. Vi har kanskje bare endret mønster og lager ting selv. Ikke minst har vi bakt, og melomsetningen har økt hele 49 prosent, mens gjæromsetningen er opp 87 prosent så langt under pandemien.

Hjemmekarantenen ga folk tid til å ta fellesmåltidene og særlig frokosten tilbake. Orkla merket etterspørsel etter norske, kjente og sunne merker av pålegg og frokostblandinger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Hjemmekarantenen ga folk tid til å ta fellesmåltidene og særlig frokosten tilbake. Orkla merket etterspørsel etter norske, kjente og sunne merker av pålegg og frokostblandinger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Kommunikasjonsdirektør Elisabeth Aandstad Ekheim i Orkla Norge har merket det godt.

– Da hjemmekontor ble den nye hverdagen for mange, begynte folk å bake for fullt. Gjær var en av varene våre med størst økning i salget i den første fasen, i tillegg til Toro søte bakemikser. Etterspørselen etter gjær fortsatte utover vårparten, og det er ingen tvil om at fortsatt bakes mye rundt om i de norske hjem, sier hun.

Ikke minst hadde folk tid til frokost hjemme og måtte være sin egen kantine. De handlet sunne frokostblandinger, norske, kjente og tradisjonelle påleggsfavoritter som makrell i tomat og leverpostei.

Ekheim påpeker at det kjente og kjære blir viktig for mange i usikre tider.

Hamstringsfase

Den første coronafasen med hamstring av holdbare matvarer, medisin og dopapir førte nærmest til panikk. Plutselig var det uaktuelt å gå i butikken 3,2 ganger i uka, slik vi pleier.

Nielsen Norge tror den økende etterspørselen etter middagshermetikk, frysetørrede varer, pasta og ris kan ha vært kortvarig. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Nielsen Norge tror den økende etterspørselen etter middagshermetikk, frysetørrede varer, pasta og ris kan ha vært kortvarig. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

– Pandemien endret handlemønsteret vårt. I alle fall for en stund. Færre butikkbesøk førte til et økende behov for mer holdbare matvarer, noe som medførte en særlig økning for dypfryst og pakket mat, sier Portvik i Nielsen.

Veksten i coronaperioden er spesielt høy for varer med lang holdbarhet, som salget av middagshermetikk og supper som er 36 og 17 prosent høyere enn i fjor for coronaukene. Hele 85 og 99 prosent av denne veksten kom imidlertid i løpet av bare de første fire ukene etter at Norge stengte ned.

Også pasta, ris, hermetisk kjøtt og ulike holdbare middagsretter og gryteretter hadde en formidabel økning de første fire ukene, før det roet seg noe. Nielsen Norge tror den økende etterspørselen etter middagshermetikk, frysetørrede varer, pasta og ris kan ha vært kortvarig.

Tobakk øker mest

Tobakk er varekategorien som øker omsetningen mest utover i coronaperioden, noe som henger sammen med at nordmenn ikke har sin vante tilgang på grensehandel og taxfree. Totalt i Norge har tobakksomsetningen økt 53 prosent i uke 11 til 32, og salget øker i samtlige fylker.

Salg av snus og tobakk har skutt i været i Norge i coronaperioden, spesielt i grensenære og befolkningstette områder. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Salg av snus og tobakk har skutt i været i Norge i coronaperioden, spesielt i grensenære og befolkningstette områder. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

– I tidligere Østfold fylke øker tobakksomsetningen nesten 200 prosent, sier Portvik.

Igjen er det grunn til å tro at økningen utover i perioden sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, skyldes at nordmenn har hatt for vane å kjøpe mye tobakk på taxfree eller på andre siden av svenskegrensa, særlig i ferien. Med flere nordmenn hjemme i sommer er det ikke så rart at salget av snus, sigaretter og tobakk i Norge øker.

(©NTB)

Fakta om handlevaner i coronaperioden

* Pre-coronafase: Husstander i Norge handler normalt dagligvarer 3,2 ganger i uka, mye ferskt og en god andel på taxfree og i Sverige.

* Første fase, hamstring og panikk: Norges første sykdomstilfelle bekreftes 26. februar, folk blir urolige.

* Topper seg ukene etter 12. mars da regjeringen varsler tiltakene som medfører nedstengingen av Norge.

* Andre fase, hjemmelaget mat, baking og mat levert hjem, mer kos og planlegging: 21. april kommer FHIs nye risikovurdering der coronaepidemien er under kontroll og på retur i Norge.

* Nesten to av tre oppgir at de har endret matvanene etter at coronarestriksjonene ble innført, og mat er blitt viktigere i for folk i karantene.

* Sju av ti sier de er mer opptatt av bærekraft og hvor maten kommer fra, at den er norsk.

* 24 prosent kaster mindre mat

* Det bakes for fullt, søkes etter variasjon på nett.

* Sunn mat er populært, men i barnefamilier spises det mer godteri og snacks.

* Det brukes mer tid rundt spisebordet, men samtidig sier flere at de spiser oftere foran skjerm.

* Norge begynner forsiktig å lette på restriksjoner, med delvis åpning av skoler 27. april og noe uteservering i Oslo fra 6. mai.

* Med varmt vær og smittenedgang kommer undersøkelser som viser at noe av det folk savner mest er å møte andre, å kunne spise sammen med noen.

* Tredje fase, oppheving av tiltak: 27. mai oppheves endringene i helselovgivningen, som besøksforbud på sykehjem og sykehus, og fra 2. juni kan hele skoleklasser være samlet igjen.

* I begynnelsen av juni hevder 72 prosent i en undersøkelse at de spiser som før, og bare 21 prosent svarer at de har fått endret matvanene sine på grunn av krisen.

* Hjemleveringstjenester, netthandelstjenester og dagligvarebransjen melder imidlertid om endrede handlemønstre både i frekvens, volum og tidspunkt på døgnet, selv etter at Norge letter på restriksjonene.

* Omsetningsveksten i dagligvarehandelen i april, mai og juni er på hele 20 prosent.

* 99 prosent nedgang i grensehandel og stengte utesteder bidrar også til en 21 prosent volumøkning i alkoholsalget.

* Fjerde fase, grensene åpner med tvetydig budskap: 15. juli blir igjen mulig å reise inn og ut av Norge uten karantene for visse land, men regjeringen legger til at de foretrekker om nordmenn ikke reiser utenlands. Når smittetallene går feil vei dukker begrepet reiseskam opp.

(Kilder: NTB Arkiv, Nielsen Norge, « Holdninger, mat- og handlevaner i koronatid» Nofima , Norstat for Too Good Too Go , kolonial.no, Klarna, Just Eat og SSB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer