Lik med hendene bundet sammen, døde mennesker strødd i gatene, med skuddskader i hodet og tegn på tortur – det var synet som møtte ukrainske styrker da de inntok Butsja 31. mars i fjor, over ett år etter at pendlerbyen ble okkupert av russiske styrker.
Over 400 sivile ble funnet drept, flere av dem nedgravd i massegraver i skogholt i nærheten av byen. Skrekkscenene russerne etterlot seg, har sjokkert en hel verden.
Ukraina har beskrevet drapene på sivile som folkemord. Russland etterforskes for krigsforbrytelser. Butsja har blitt selve symbolet på grusomhetene begått mot Ukrainas sivilbefolkning gjennom den over ett år lange krigen.
Tilgir aldri Russland
– Det er 365 dager siden Butsja igjen ble en fri ukrainsk by og et symbol på grusomhetene begått av okkupasjonslandets hær. Vi vil aldri tilgi dem. Enhver gjerningsmann skal straffes, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en uttalelse i sosiale medier fredag.
For ett år etter frigjøringen blir Butsjas lokalbefolkning fremdeles konfrontert med grusomhetene som skjedde gjennom den russiske okkupasjonen. Alle kjenner noen som ble drept, ingen sitter igjen uten varige mén.
Lukasjenko: Russiske atomvåpen trengs for å avskrekke Vesten
Men sammen har lokalbefolkningen begynt gjenoppbyggingen av byen sin og arbeidet med å komme tilbake til en ny hverdag. De sier smerten minker og at de må fortsette livet til tross for sine kollektive traumer.
Må aldri glemme
Utenfor St. Andrew kirken, nær Butsjas rådhus, er det gjort klart til en minnemarkering på årsdagen for frigjøringen.
Da russerne trakk seg ut, ble det gravd en stor massegrav ved siden av kirken, der ofrene for okkupasjonen ble gravlagt.
– For et år siden, da russerne var her, kunne beboerne bare sitte i kjellerne sine. Det var farlig for dem, de ble forfulgt og ranet, sier prest Andriy, som leder menigheten.
– Det er veldig viktig at vi ikke glemmer de menneskene som dessverre ikke er med oss i dag. Det er også viktig for oss å ikke leve i fortiden, men i fremtiden, sier han.
Tro på fremtiden
47 år gamle Natalia Plessa er på kirkegården for å besøke graven til moren, som nylig døde etter å ha overlevd den russiske okkupasjonen.
Nederst i kirkegården ligger nesten 80 umerkede graver til lokale mennesker som måtte bøte med livet, men som ikke kan identifiseres lenger.
Plessa og ektemannen forble i Butsja i to uker etter okkupasjonen, før de klarte å bli evakuert ut av byen gjennom en nødhjelpskorridor.
– Det var en forferdelig tid. Det var veldig skummelt å komme seg ut, sier hun.
– Med tiden avtar smerten, og du glemmer den, du fortsetter å leve. Det er nye måter å leve på, arbeid, barn og barnebarn som du fortsetter å leve for, forklarer hun.
– Jeg er sikker på at Butsja vil bli en enda vakrere by enn den var før okkupasjonen.
(NTB)
