Blant de hardest rammede: - Gjør katastrofen og håpløsheten komplett

Jordskjelvet mellom Tyrkia og Syria rammet et område med millioner av krigsflyktninger og rivaliserende opprørsgrupper som vil gjøre hjelpearbeidet vanskelig.

Et lite barn, ett av utallige ofre for det kraftige jordskjelvet i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria, blir båret bort i landsbyen Besnia i den opprørskontrollerte Idlib-provinsen. Foto: AP / NTB
Et lite barn, ett av utallige ofre for det kraftige jordskjelvet i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria, blir båret bort i landsbyen Besnia i den opprørskontrollerte Idlib-provinsen. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Snart tolv år har gått siden det brøt ut borgerkrig i Syria. I dag er krigen tilsynelatende glemt og fortrengt, men for mange syrere tok den aldri slutt. Jordskjelvet som rammet grenseområdet mellom Tyrkia og Syria før daggry mandag, ble en påminnelse om deres skjebne.

Dramatiske scener utspiller seg nå i området, der lokale redningsmannskaper og overlevende kjemper i snø, regn og kulde for å gjennomsøke ruiner i håp om å finne overlevende.

Pårørende våker over jordskjelvofre på et sykehus i Darkush og den opprørskontrollerte Idlib-provinsen i Syria, der rundt 2 millioner internt fordrevne krigsflyktninger har søkt tilflukt. Foto: AP / NTB
Pårørende våker over jordskjelvofre på et sykehus i Darkush og den opprørskontrollerte Idlib-provinsen i Syria, der rundt 2 millioner internt fordrevne krigsflyktninger har søkt tilflukt. Foto: AP / NTB Vis mer

– Det er hjerteskjærende å se hvor raskt 12 millioner flyktninger og fordrevne de siste årene er glemt, og det fullstendig etter at krigen brøt ut i Ukraina, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland til NTB.

Krigsflyktninger

Det kraftige jordskjelvet hadde sitt senter nord for Gaziantep i Tyrkia, en by med rundt 2 millioner innbyggere og nærmere en halv million syriske flyktninger.

Gaziantep ligger bare 70 kilometer fra grensa til Syria, og mange av krigsflyktningene der bodde de første årene i teltleirer. Da tyrkiske myndigheter begynte å stenge leirer i 2017, flyttet de fleste inn i byen. Der havnet de i fattige og trangbodde arbeiderstrøk.

Ødeleggelsene i Gaziantep er store, og det samme er tilfellet i millionbyene Adana og Diyarbakir, henholdsvis lenger vest og øst i Tyrkia. Også i disse byene lever det titusenvis av syriske krigsflyktninger, men ingen har ennå oversikt over hvor mange som kan ha omkommet der under skjelvet.

Tyrkiskstøttede opprørere

Skjelvet rammet også hardt i det nordvestlige Syria, et område med over 4 millioner innbyggere, minst halvparten av dem internt fordrevne som lever under svært kummerlige forhold i teltleirer rundt Azaz og Afrin.

Jordskjelvofre bæres bort i byen Diyarbakir sørøst i Tyrkia. Ingen har ennå oversikt over hvor mange liv som gikk tapt i det kraftige jordskjelvet som rammet grenseområdet mellom Tyrkia og Syria før daggry mandag. Foto: AP / NTB
Jordskjelvofre bæres bort i byen Diyarbakir sørøst i Tyrkia. Ingen har ennå oversikt over hvor mange liv som gikk tapt i det kraftige jordskjelvet som rammet grenseområdet mellom Tyrkia og Syria før daggry mandag. Foto: AP / NTB Vis mer

Området kontrolleres av opprørere, og det befinner seg også et betydelig antall tyrkiske regjeringssoldater blant dem, fordelt på minst seks militærbaser.

De arabiske og etnisk turkmenske opprørerne tilhører formelt Syrias nasjonale hær (SNA), en allianse støttet og styrt av Tyrkia, som også lønner soldatene.

USA-støttede opprørere

Med tyrkisk hjelp har SNA drevet den USA-støttede kurdiske YPG-militsen ut av området, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truer til stadighet med nye militæroffensiver mot de kurdiske styrkene.

Den siste store offensiven var i 2019 og bidro til at USA trakk deler av sine styrker ut av de kurdiske områdene.

Ifølge Pentagon er det nå rundt 900 amerikanske soldater tilbake. De er stasjonert i Raqqa- og Hasaka-områdene og kjemper offisielt mot den ytterliggående islamistgruppa IS og al-Qaida-støttede opprørere.

Lever i ruiner

Rett sør for de opprørskontrollerte områdene i nordvest har syriske regjeringsstyrker, godt hjulpet av sine russiske og iranske allierte, samt Hizbollah-militsen i Libanon, tatt kontroll.

Storbyene Aleppo og Hama ligger fortsatt i ruiner, og få syrere som flyktet fra disse områdene, har tatt sjansen på å vende tilbake. De som har returnert, lever ofte i utbombede hus som i liten grad kan motstå jordskjelv.

Ødeleggelsene er mange steder enorme etter det kraftige jordskjelvet som rammet grenseområdet mellom Tyrkia og Syria mandag morgen, som her i landsbyen Harem i den opprørskontrollerte Idlib-provinsen i Syria. Foto: AP / NTB
Ødeleggelsene er mange steder enorme etter det kraftige jordskjelvet som rammet grenseområdet mellom Tyrkia og Syria mandag morgen, som her i landsbyen Harem i den opprørskontrollerte Idlib-provinsen i Syria. Foto: AP / NTB Vis mer

– Jeg har reist mye rundt i de ødelagte byene, og det er som å se Dresden og Stalingrad etter andre verdenskrig. Det er ruinhauger, forteller Egeland.

Militante islamister

Lenger vest, i Idlib-regionen, er det militante islamister i den al-Qaida-tilknyttede gruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) som stort sett har kontroll. Også i denne delen av Syria lever det rundt 2 millioner internt fordrevne, de fleste av dem under svært vanskelige forhold og fra før helt avhengige av hjelp fra omverdenen.

Dette området ble også hardt rammet av jordskjelvet, men ingen har ennå oversikt over hvor mange liv som kan ha gått tapt. Ifølge sivilforsvarsgruppa De hvite hjelmene, som står opprørerne nær, råder det fullkommen krise i området.

– Jordskjelvet gjør katastrofen og håpløsheten komplett, både i Idlib og de opposisjonskontrollerte områdene av Aleppo, der det fortsatt er krigshandlinger hver eneste uke, sier Egeland.

Giverlandene har kuttet

– Det er mange forskjellige grupperinger, og disse områdene er helt avhengige av livslinjen med nødhjelp i regi av FN og hjelpeorganisasjoner, sier han.

Alt før jordskjelvet var imidlertid hjelpearbeidet i Syria underfinansiert, ifølge Egeland.

– Mange giverland har redusert sine bidrag til syrere på flukt og internt fordrevne, og vi har nå mindre å bruke per flyktning enn det vi hadde for tre-fire år siden, sier han.

Det store spørsmålet er også om nødhjelp til jordskjelvofrene vil kunne fraktes inn fra regjeringskontrollerte områder, eller om alt må bringes inn via Tyrkia.

– Vi må få full tilgang både over frontlinjen og grensa, sier Egeland.

Flinke tyrkere

Hjelpearbeidet på tyrkisk side er Egeland mindre bekymret for.

– Tyrkerne er veldig flinke på å organisere og koordinere hjelp til jordskjelvofre, de er vel blant verdens fremste når det gjelder å få til dette, sier han.

I 1999 krevde et jordskjelv sørøst for Istanbul over 17.000 liv, og landet har opplevd en rekke mindre skjelv etter dette.

Egeland er også overbevist om at Tyrkia vil bidra til å få nødhjelp inn i Syria, om enn kanskje ikke så aktivt til de kurdiskkontrollerte områdene nordøst i landet.

Også de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia er hardt rammet, og nødhjelp og bistand dit kan bli et redskap Erdogan vil benytte for å sanke stemmer fram mot valget i mai.

Håp

Frontene i Syria har de siste årene stort sett ligget fast, og få områder har skiftet hender. Det har bidratt til håpløsheten blant landets millioner av internt fordrevne.

– Situasjonen i Syria skriker på en politisk løsning, og jeg håper at det nå kan bli framgang i forhandlingene som ledes av FNs spesialutsending Geir O. Pedersen, sier Egeland.

– Nå har partene en felles fiende – jordskjelvets ødeleggelser – og kanskje kan det nå bli politisk framgang ved at Syria, Tyrkia og opposisjonsgruppene diskuterer en fredelig løsning på konflikten, sier han.

(©NTB)

Mer om