Bekymret over rentebelastningen: - De er i en veldig sårbar og presset situasjon

Ikke siden 90-tallet har nordmenn brukt mer av inntekten på boliglån. Ifølge LO tilsvarer dagens rentebelastning en rente på 10 prosent på 90-tallet.

Boliger på Bergheim i Trondheim. Både folk med boliglån og folk som leier, merker økte utgifter. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Boliger på Bergheim i Trondheim. Både folk med boliglån og folk som leier, merker økte utgifter. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

– En veldig stor andel av familienes budsjetter må gå til å betjene gjeld. De er nødt til å kutte ned på andre ting, men for en del familier er det vanskelig. De er i en veldig sårbar og presset situasjon, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til NTB.

Han er bekymret for gjeldsbelastningen nordmenn med boliglån står i, med stadig økende renter.

– Renten biter mye hardere nå enn før, fordi folk har måttet ta opp gjeld for å i det hele tatt delta inn i boligkarusellen de siste 20-30-årene, sier han.

Tung belastning

Norge har hatt langt høyere rente fø, for eksempel på 80- og 90-tallet. Men Bjørnstad påpeker at nordmenn den gang hadde mindre lån.

Dessuten fikk man høyere skattefradrag for rentene man betalte.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ber om grep fra regjeringen i statsbudsjettet nette uke for å demme opp for de høye bokostnadene mange opplever. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ber om grep fra regjeringen i statsbudsjettet nette uke for å demme opp for de høye bokostnadene mange opplever. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

– Gjelden i norske husholdninger har blitt så høy at dagens rentenivå, med bankrenter på rundt 6 prosent, tilsvarer et rentenivå på opp til 10 prosent på 1990-tallet for eksempel, sier Bjørnstad.

SSB-forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) var inne på det samme i et intervju med NTB tidligere i måneden.

– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sa han.

Ber om tiltak i budsjettet

LO-økonomen har flere ganger kritisert Norges Bank for å øke rentene for mye. Han mener mye av prisstigningen i Norge er importert fra utlandet.

Like fullt har sentralbanken varslet nok en renteøkning i desember.

– Norges Bank vurderer at de er nødt til å øke rentene for å bekjempe inflasjonen. Folk med gjeld blir da styringsparameteren i den økonomiske politikken, og det vil ha uheldige konsekvenser, sier Bjørnstad.

Han ber om tiltak fra regjeringen i statsbudsjettet som kommer i neste uke, og trekker fram bostøtteordninger og økt barnetrygd som eksempler på mulige tiltak.

– En ting er de som har lån og eier egen bolig. Men vi ser jo også at leieprisene for dem som ikke eier egen bolig, også skyter i været. Det er ikke noen bedre situasjon for dem.

Flere sliter økonomisk

Bjørnstad trekker peker på Sifo-rapporten som ble lagt fram tidligere i uken.

Den viser at 150.000 husholdninger i Norge er økonomisk «ille ute». I denne gruppen svarer 58 prosent at de har kuttet ned på matforbruket for å få råd til strømmen. 72 prosent har redusert sosial omgang.

En stor andel ligger også etter med å betale regninger, og Bjørnstad tror ikke nødvendigvis det blir bedre med det første.

– Allerede er det mange som sliter med å betjene lånene sine, sier han

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer