Arbeiderne dro i 1998. Nå fremstår det som en spøkelsesby

Den forlatte, sovjetiske utposten Pyramiden på Svalbard kan framstå som en historisk raritet. For Russland er den et strategisk fotfeste i norsk Arktis.

Skoler og gymsaler er fortsatt intakte i den tidligere sovjetiske gruvebyen Pyramiden, som ble forlatt i 1998. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Skoler og gymsaler er fortsatt intakte i den tidligere sovjetiske gruvebyen Pyramiden, som ble forlatt i 1998. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

Pyramiden er en nedlagt sovjetisk gruveby på Svalbard. Den ligger på vestsiden av Billefjorden cirka 110 kilometer nord-nordøst for Longyearbyen.

Med sin byste av Lenin, kultursenter og KGB-kontorer, viser den forlatte sovjetiske utposten i dag et eksotisk tidsbilde fra sovjettiden, som turister kan undre seg over.

Men det forlatte gruvesamfunnet er i dag likevel høyt verdsatt av myndighetene i Moskva, som kjemper om innflytelse i denne strategisk viktige regionen.

Et satsingsområde

Russiske myndigheter har gjort utviklingen av Arktis til et satsingsområde – blant annet med sin flåte av gigantiske atomdrevne isbrytere.

Den sovjetiske gruvebyen Pyramiden ble forlatt i 1998, men bygninger og infrastruktur er fortsatt intakt. Nå håper Russland å utvikle byen – både med tanke på turisme og forskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Den sovjetiske gruvebyen Pyramiden ble forlatt i 1998, men bygninger og infrastruktur er fortsatt intakt. Nå håper Russland å utvikle byen – både med tanke på turisme og forskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Russland har de siste årene bygget ny infrastruktur og fornyet sine havner i forbindelse med at klimaendringer har åpnet for skipstrafikk i Nordøstpassasjen. Høyere temperaturer fører til mindre is i Arktis, noe som gjør at skip kan spare inn mange dager på å ta den nordlige sjøveien fra Asia til Europa. De russiske isbryterne skal være verdens største, med evne til å trenge seg gjennom tre meter tykk is.

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten fra 1920 er den internasjonale avtalen som sikrer Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet om likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen.

Blant de over 40 traktatlandene var Sovjetunionen, som begynte kullgruvedrift i Barentsburg i 1931. Senere etablerte de drift på Pyramiden, der det var bosatt opptil 1.200 mennesker i årene mellom 1960 og 1980. Å bli sendt til Pyramiden ble ansett som en drømmejobb for en gruvearbeider.

Lenin-statuen skuer utover den russiske gruvebyen Pyramiden som ble forlatt i 1998. Bygninger og infrastruktur er fortsatt intakt, og det er mulig å få en guidet tur i spøkelsesbyen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Lenin-statuen skuer utover den russiske gruvebyen Pyramiden som ble forlatt i 1998. Bygninger og infrastruktur er fortsatt intakt, og det er mulig å få en guidet tur i spøkelsesbyen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Midt under den kalde krigen ga denne bosettingen på Svalbard Sovjetunionen en mulighet til å vise fram sovjetisk samfunn og kultur. De bygget kulturhus, svømmehall, bibliotek, skole, barnehage, kino og museum. Det var fjøs og et stort drivhus, og produksjon av melk, kjøtt, egg, grønnsaker og blomster. Pyramiden ble rett og slett et sovjetisk mønstersamfunn.

Gikk i oppløsning

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, fortsatte gruvedriften i Barentsburg. Men i Pyramiden stoppen den opp i 1998. Gruvearbeiderne reiste sin vei.

I dag ser Pyramiden ved første øyekast ut som en spøkelsesby. Det bor bare noen få her – rundt fem russere som driver et hotell – og isbjørner, da, som stadig streifer rundt her.

Men selv om det meste er øde og forlatt, er ingenting ødelagt. Bygningene ble bygget for å vare selv i de værharde vintrene. Også skinnene til taubanen, som kullvognene ble transportert ned av det pyramideformede fjellet på, er stadig synlige.

Inne i bygningene er det som om tiden har stått stille. Man får inntrykk av at innbyggerne bare forlot alt i hui og hast, og at de trodde de raskt skulle vende tilbake. Medisinflasker står oppstilt i skap på kontorene, kalendre henger fortsatt på veggene, og dokumenter ligger strødd utover bordene.

Pyramiden var en gang en sovjetisk gruveby. Nå ønsker russiske myndigheter å utvikle byen for turisme og forskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Pyramiden var en gang en sovjetisk gruveby. Nå ønsker russiske myndigheter å utvikle byen for turisme og forskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

I klasserommene henger barnetegninger, og til og med kaffekoppen til læreren står fortsatt på bordet

Skal utvikle et forskermiljø

Men forsker Jurij Ugrjumov, som jobber ved det Arktiske og antarktiske forskningsinstituttet i St. Petersburg, understreker at Pyramiden ikke bare er historie.

– Denne gruvelandsbyen er ikke forlatt, den er midlertidig satt på vent, sier Ugryumov, som er leder for den russiske arktiske ekspedisjonen på Svalbard.

Russland utvikler for tiden både turisme og forskning i Pyramiden. Myndighetene har som mål å skape et vitenskapelig miljø og vil ha både glasiologer, hydrologer og marineeksperter her.

– Vi håper på en interessant fremtid, sier han.

Og bak ligger altså storpolitiske interesser – både økonomiske og sikkerhetsmessige.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer