Amnesty: Russisk angrep på teateret i Mariupol var krigsforbrytelse

Det russiske angrepet på teateret i Mariupol, der sivile hadde søkt tilflukt, var en krigsforbrytelse, slår Amnesty International fast i en rapport.

Teateret i Mariupol ble angrepet 16. mars. (Foto: AFP/NTB)
Teateret i Mariupol ble angrepet 16. mars. (Foto: AFP/NTB) Vis mer
Publisert

Følg Sol på Facebook!

– Fram til nå har vi snakket om en angivelig krigsforbrytelse. Nå kan vi slå klart fast at det var en krigsforbrytelse, begått av russiske væpnede styrker, sier Oksana Pokaltsjuk, som leder Amnestys Ukraina-avdeling, til nyhetsbyrået AFP.

– Disse eksplosjonene ble utløst av noe svært stort: To bomber på 500 kilo ble sluppet fra et fly, legger hun til. Hun avviser russiske påstander om at teateret var et falskt flagg-angrep iscenesatt av byens ukrainske forsvarere.

Amnesty slår samtidig fast i torsdagens rapport at antallet drepte i angrepet kan ha vært mindre enn først antatt. Det skjer etter at Amnesty har snakket med titalls overlevende og øyenvitner om angrepet 16. mars. Det er også innhentet bevismateriale som bilder, video og satellittbilder fra stedet, samt dokumenter, blant annet tegninger over det ødelagte teateret.

Sivile søkte ly

Teateret var blitt omgjort til evakueringssenter etter at den russiske invasjonen startet 24. februar.

Tusener hadde søkt ly i teateret på ulike dager i begynnelsen av mars, i håp om å få bli evakuert videre derfra i kolonner. Frivillige delte ut mat, vann og nødvendige ting som tepper og sørget for helsehjelp.

– Det var så mange militære mål i Mariupol. De valgte opplagt det sivile målet, sier Pokaltsjuk. Hun legger til at det måtte ha vært klart for russiske militære ledere, basert på opplysninger fra droner og satellittfoto, at dette var et sivilt område.

Færre til stede

En rekke evakueringer fra teateret, enten uoffisielle eller via fremforhandlede humanitære korridorer, fant sted i dagene før det ble angrepet. Dermed var det færre sivile i bygningen enn først antatt, ifølge Amnesty.

– Men en mann som jobbet frivillig på feltkjøkkenet sa at de fortsatt laget mat til 800 mennesker den dagen angrepet fant sted, står det i rapporten.

Analyser antyder at det ble detonert 400–800 kilo med eksplosiver i angrepet. Amnesty opplyser at mesteparten sannsynligvis kan knyttes de to bombene på 500 kilo. Antakelsen er basert på bevis, blant annet bygningsrester som overlevende har beskrevet, og detaljer knyttet til mønsteret i russiske militæroperasjoner i regionen i tiden rundt angrepet.

Amnesty har ikke klart å få tak i noen vitneforklaringer som kan støtte den russiske påstanden om falskt flagg-operasjon.

– Åpenbar krigsforbrytelse

Basert på uttalelser fra øyenvitner, samt antall bekreftede drepte, «mener Amnesty International at minst tolv personer ble drept i angrepet, men også at det er trolig at mange flere drepte ikke har blitt registrert», står det i rapporten.

Lokale myndigheter i Mariupol hadde oppgitt et foreløpig anslag på rundt 300 drepte, mens nyhetsbyrået Associated Press hadde innhentet opplysninger som antydet at antall drepte kunne være opptil 600.

– Det er gode nyheter at færre mennesker ble drept. Men det endrer ikke på noe. Det er fortsatt en åpenbar krigsforbrytelse, sier Pokaltsjuk.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

SOL er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer