– Liv og sikkerhet for millioner av mennesker i Øst-Ukraina står på spill mens vi venter på et politisk gjennombrudd i den fastlåste situasjonen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, som besøker Ukraina denne uken.
I en pressemelding advarer han om dystre framtidsutsikter for den sivile befolkningen i det konfliktrammede området.
Nato slår alarm om russiske våpen i Hviterussland
– Vi må ikke undervurdere de menneskelige lidelsene ved en ny konflikt. Den vil resultere i et økt antall sivile tap, massive fordrivelser og en dramatisk økning i de humanitære behovene, sier han.
Advarselen kommer samtidig som det internasjonale diplomatiet om krisen ser ut til å stå i stampe. De siste ukene har diplomater jobbet intenst for å trappe ned konflikten, men et møte i FNs sikkerhetsråd avdekket tirsdag at mistilliten mellom USA og Russland i Ukraina-krisen er like stor som før.
USA anklager Russland for ikke å være oppriktige når landet ber om dialog og refererer til sine egne sikkerhetsbekymringer, mens Russland sier at det er USA som provoserer fram en opptrapping ved hele tiden å advare mot en russisk invasjon i Ukraina, noe russerne avviser at de planlegger.
– Framskritt viskes ut
Egeland anslår at en opptrapping av den væpnede konflikten vil føre til at antall fordrevne internt i Ukraina dobles. Fra før av er over 850.000 mennesker drevet på flukt i eget land, mens tre millioner er avhengige av nødhjelp.
Krigen, som har vart siden 2014, har også ført til store ødeleggelser på infrastrukturen i Donbass-regionen øst i Ukraina, både når det gjelder vann, strøm og offentlig transport. De siste årene har det imidlertid vært framgang når det gjelder behovet for humanitær hjelp. I 2015 var fem millioner avhengig av nødhjelp, mens prognosen for 2022 er tre millioner såframt konflikten ikke trappes opp.
– I dag skulle vi ha snakket om bedringen i den humanitære situasjonen i landet. Men de fremskrittene som er gjort, risikerer nå å bli visket ut i løpet av et øyeblikk, og tusenvis av familier som akkurat har reist seg igjen risikerer å på ny befinne seg i episenteret for en aktiv konflikt, sier Egeland.
Har ikke funnet klar årsak til «mystisk sykdom»
Han har selv tung erfaring i det internasjonale diplomatiet, blant annet som statssekretær i utenriksdepartementet og FNs nødhjelpskoordinator i Syria. Nå ber han om at partene i konflikten jobber for en nedtrapping blant annet ved å ikke spre feilinformasjon og forstyrre eller hindre leveranse av viktige tjenester. Han går ikke i detalj om hva slags feilinformasjon og hvilke tjenester han sikter til
Minsk-avtale uten effekt
Konflikten øst i Ukraina brøt ut etter at store demonstrasjoner i hovedstaden Kiev førte til at president Viktor Janukovitsj ble styrtet og flyktet til Russland i 2014. Det skjedde etter at han hadde vraket et mulig økonomisk samarbeid med EU og i stedet satset på et nærmere samarbeid med nabolandet i øst.
Etter at et mer vestlig orientert styre var på plass i Kiev, tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbass-regionen øst i landet. Samtidig invaderte russiske styrker Krim-halvøya, som deretter ble annektert av Russland.
I 2015 forhandlet Ukraina og Russland fram en våpenhvile ved hjelp av Tyskland og Frankrike. Minsk-avtalen skulle også føre til en militær nedtrapping når det gjaldt utplassering av våpen, samt mer selvstyre for de separatistkontrollerte områdene i øst, men knapt noen av avtalepunktene er gjennomført, og våpenhvilen brytes stadig vekk.
Ulike analyser
Før jul gjennomførte Russland en stor styrkeoppbygging ved grensen til Ukraina, og fortsatt befinner det seg rundt 100.000 russiske soldater ved grensen til Ukraina. USA tok styrkeoppbyggingen som et signal om at Russland ville invadere nabolandet innen kort tid, noe russiske myndigheter avviser.
Russland etter USAs svar: - Gir håp
Eksperter har ulike analyser av situasjonen. Noen mener at Russland venter på et påskudd til å ta full kontroll over de separatistkontrollerte områdene øst i Ukraina. Andre mener at president Vladimir Putin først og fremst ønsker å skremme Nato fra et militært samarbeid med tidligere sovjetrepublikker som Ukraina og Georgia, samt å presse fram en iverksettelse av Minsk-avtalen, spesielt når det gjelder selvstyre i Øst-Ukraina.
Russland krever fortsatt sikkerhetsgarantier fra USA og Nato, deriblant et løfte om at Ukraina aldri vil kunne bli Nato-medlem. USA krever på sin side at Russland trekker styrkene sine tilbake fra den ukrainske grensen. Før så har skjedd mener amerikanerne at det er umulig å ha tillit til at Russland er oppriktig i sitt ønske om dialog om sikkerhetsproblemene i regionen.
Advarer Russland: - Vil få raske og alvorlige konsekvenser
Ukraina-konflikten har ført til en militær oppbygging i grenseområdene øst i Europa, både fra Russlands og Natos side, og begge parter planlegger flere tiltak. Vestlige land har også truet Russland med kraftige økonomiske sanksjoner.
(©NTB)
