Advarer om massiv flyktningkrise hvis det blir krig i Ukraina

Opp til to millioner mennesker som bor langs frontlinjen øst i Ukraina, risikerer å bli drevet på flukt hvis konflikten trappes opp, advarer Flyktninghjelpen.

Russiske militærkjøretøy ankom i helgen Hviterussland, og det russiske forsvarsdepartementet sendte ut dette bildet. Foto: Forsvarsdepartementet i Moskva via AP / NTB
Russiske militærkjøretøy ankom i helgen Hviterussland, og det russiske forsvarsdepartementet sendte ut dette bildet. Foto: Forsvarsdepartementet i Moskva via AP / NTB Vis mer
Publisert

– Liv og sikkerhet for millioner av mennesker i Øst-Ukraina står på spill mens vi venter på et politisk gjennombrudd i den fastlåste situasjonen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, som besøker Ukraina denne uken.

I en pressemelding advarer han om dystre framtidsutsikter for den sivile befolkningen i det konfliktrammede området.

– Vi må ikke undervurdere de menneskelige lidelsene ved en ny konflikt. Den vil resultere i et økt antall sivile tap, massive fordrivelser og en dramatisk økning i de humanitære behovene, sier han.

Lilija, som bor i landsbyen Donetsk-Severne i utkanten av Donetsk, i kjelleren som hun bor i for å beskytte seg mot krigen. Landsbyen ligger i de separatistkontrollerte områdene ikke langt fra frontlinjen. Hun og fem andre mennesker bor i den fem etasjer høye boligblokka, som er uten vann og strøm. De andre beboerne har flyktet. Foto: Aleksej Aleksandrov / AP / NTB
Lilija, som bor i landsbyen Donetsk-Severne i utkanten av Donetsk, i kjelleren som hun bor i for å beskytte seg mot krigen. Landsbyen ligger i de separatistkontrollerte områdene ikke langt fra frontlinjen. Hun og fem andre mennesker bor i den fem etasjer høye boligblokka, som er uten vann og strøm. De andre beboerne har flyktet. Foto: Aleksej Aleksandrov / AP / NTB Vis mer

Advarselen kommer samtidig som det internasjonale diplomatiet om krisen ser ut til å stå i stampe. De siste ukene har diplomater jobbet intenst for å trappe ned konflikten, men et møte i FNs sikkerhetsråd avdekket tirsdag at mistilliten mellom USA og Russland i Ukraina-krisen er like stor som før.

USA anklager Russland for ikke å være oppriktige når landet ber om dialog og refererer til sine egne sikkerhetsbekymringer, mens Russland sier at det er USA som provoserer fram en opptrapping ved hele tiden å advare mot en russisk invasjon i Ukraina, noe russerne avviser at de planlegger.

– Framskritt viskes ut

Egeland anslår at en opptrapping av den væpnede konflikten vil føre til at antall fordrevne internt i Ukraina dobles. Fra før av er over 850.000 mennesker drevet på flukt i eget land, mens tre millioner er avhengige av nødhjelp.

En kolonne med russiske stridsvogner på en vei på Krim-halvøya. Russland har utplassert anslagsvis 100.000 soldater og tunge våpen ved grensa til Ukraina. Bildet ble tatt 18. januar. Foto: AP / NTB
En kolonne med russiske stridsvogner på en vei på Krim-halvøya. Russland har utplassert anslagsvis 100.000 soldater og tunge våpen ved grensa til Ukraina. Bildet ble tatt 18. januar. Foto: AP / NTB Vis mer

Krigen, som har vart siden 2014, har også ført til store ødeleggelser på infrastrukturen i Donbass-regionen øst i Ukraina, både når det gjelder vann, strøm og offentlig transport. De siste årene har det imidlertid vært framgang når det gjelder behovet for humanitær hjelp. I 2015 var fem millioner avhengig av nødhjelp, mens prognosen for 2022 er tre millioner såframt konflikten ikke trappes opp.

– I dag skulle vi ha snakket om bedringen i den humanitære situasjonen i landet. Men de fremskrittene som er gjort, risikerer nå å bli visket ut i løpet av et øyeblikk, og tusenvis av familier som akkurat har reist seg igjen risikerer å på ny befinne seg i episenteret for en aktiv konflikt, sier Egeland.

Han har selv tung erfaring i det internasjonale diplomatiet, blant annet som statssekretær i utenriksdepartementet og FNs nødhjelpskoordinator i Syria. Nå ber han om at partene i konflikten jobber for en nedtrapping blant annet ved å ikke spre feilinformasjon og forstyrre eller hindre leveranse av viktige tjenester. Han går ikke i detalj om hva slags feilinformasjon og hvilke tjenester han sikter til

Minsk-avtale uten effekt

Konflikten øst i Ukraina brøt ut etter at store demonstrasjoner i hovedstaden Kiev førte til at president Viktor Janukovitsj ble styrtet og flyktet til Russland i 2014. Det skjedde etter at han hadde vraket et mulig økonomisk samarbeid med EU og i stedet satset på et nærmere samarbeid med nabolandet i øst.

En ukrainsk soldat i kamuflasjeutstyr ved frontlinjen i Lugansk øst i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
En ukrainsk soldat i kamuflasjeutstyr ved frontlinjen i Lugansk øst i Ukraina. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB Vis mer

Etter at et mer vestlig orientert styre var på plass i Kiev, tok russiskvennlige separatister kontroll over store områder i Donbass-regionen øst i landet. Samtidig invaderte russiske styrker Krim-halvøya, som deretter ble annektert av Russland.

I 2015 forhandlet Ukraina og Russland fram en våpenhvile ved hjelp av Tyskland og Frankrike. Minsk-avtalen skulle også føre til en militær nedtrapping når det gjaldt utplassering av våpen, samt mer selvstyre for de separatistkontrollerte områdene i øst, men knapt noen av avtalepunktene er gjennomført, og våpenhvilen brytes stadig vekk.

Ulike analyser

Før jul gjennomførte Russland en stor styrkeoppbygging ved grensen til Ukraina, og fortsatt befinner det seg rundt 100.000 russiske soldater ved grensen til Ukraina. USA tok styrkeoppbyggingen som et signal om at Russland ville invadere nabolandet innen kort tid, noe russiske myndigheter avviser.

Eksperter har ulike analyser av situasjonen. Noen mener at Russland venter på et påskudd til å ta full kontroll over de separatistkontrollerte områdene øst i Ukraina. Andre mener at president Vladimir Putin først og fremst ønsker å skremme Nato fra et militært samarbeid med tidligere sovjetrepublikker som Ukraina og Georgia, samt å presse fram en iverksettelse av Minsk-avtalen, spesielt når det gjelder selvstyre i Øst-Ukraina.

FORBEREDT: Dagbladets team i Ukraina fikk være med på militærøvelse i Yavoriv. Reporter: Line Fransson. Kommentator: Morten Strand. Video: Henning Lillegård. Klipp: Magnus Paus Vis mer

Russland krever fortsatt sikkerhetsgarantier fra USA og Nato, deriblant et løfte om at Ukraina aldri vil kunne bli Nato-medlem. USA krever på sin side at Russland trekker styrkene sine tilbake fra den ukrainske grensen. Før så har skjedd mener amerikanerne at det er umulig å ha tillit til at Russland er oppriktig i sitt ønske om dialog om sikkerhetsproblemene i regionen.

Ukraina-konflikten har ført til en militær oppbygging i grenseområdene øst i Europa, både fra Russlands og Natos side, og begge parter planlegger flere tiltak. Vestlige land har også truet Russland med kraftige økonomiske sanksjoner.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer