Det er satt av to dager til saken som startet mandag.
Den iranskfødte mannen har hatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge siden 2002, på bakgrunn av at han risikerer dødsstraff ved retur til Iran. Han innvilges ikke opphold på humanitært grunnlag siden han kom til Norge etter å ha kapret et fly i 1993.
Han har i dag en midlertidig oppholdstillatelse som de siste årene er fornyet sju måneder av gangen.
Mannen kom til Norge i 1993 som 20-åring sammen med sin åtte år eldre bror og en annen mann i et kapret Aeroflot-fly.
De tre kapret flyet på vei fra Baku i Aserbajdsjan til Perm i Russland, og tvang det til Gardermoen der de overga seg til norsk politi. Nesten halvannet år senere ble de utlevert til Russland der de fikk mellom fire og fem års fengsel.
Forbyr torkefiske langs kysten fra Telemark til svenskegrensen
Etter å ha blitt utlevert og sonet fengselsstraffene, kom brødrene tilbake til Norge via Danmark, der de hadde fått avslag på asylsøknaden.
Sommeren 2002 fikk de ett års oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag, fordi ingen andre land ville ta imot dem, og fordi de risikerte dødsstraff i hjemlandet.
Etter dette har broren til saksøker fått innvilget familieinnvandringstillatelse med sin norske ektefelle i 2010 og er i dag norsk statsborger. 46-åringens advokat Trond Olsen Næss skriver blant annet i sitt sluttinnlegg at det foreligger usaklig forskjellsbehandling mellom de to brødrene.
I tillegg anføres det at 46-åringen er avskåret fra kontakt med sin datter i Litauen, siden oppholdstillatelsen han har i dag ikke gir rett til utlendingspass.
Han betegner også Utlendingsnemndas avgjørelser som grovt urimelige. Motparten, ved advokatfullmektig Jane Elisabeth Christensen, tilbakeviser dette i slitt sluttinnlegg.
Sjeføkonom: Boligen din blir mindre verdt de neste årene
Hun påpeker også at saksøker fremdeles har midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven og at han heller ikke hindres gjennom loven fra å få nødvendig helsehjelp og behandling i Norge.
(©NTB)
