22 år siden sist. På søndag er det tre grunner til å feire

Søndag er det tre grunner til å lage litt ekstra ståhei. 14. februar er det både fastelavn, valentinsdag og morsdag.

Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Bollene blir servert på fastelavnssøndag. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Bollene blir servert på fastelavnssøndag. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

For ti år siden fortalte statistikk-eksperten Bjørn Auestad oss hva som vil skje på denne søndagen. Han hadde regnet ut sannsynligheten for at de tre merkedagene faller på samme dag.

– Det skjer bare mellom tre og fire ganger i løpet av 100 år, sa førsteamanuensen ved Universitetet i Stavanger i et intervju med NRK i februar i 2010.

Han fortalte at forrige gang dette skjedde var i 1999 og at neste gang blir 2021 og deretter i 2083.

Hjertedagen

Morsdagen er ment som en hedersdag for mødre. Skikken startet i USA tidlig på 1900-tallet der den ble arrangert av religiøse organisasjoner, ifølge Store norske leksikon. Her i landet ble første morsdagen arrangert i en metodistkirke i Bergen i 1919. I dag feires morsdagen andre søndag i februar. Datoen er forskjellig i alle land.

Noen velger kanskje heller å feire valentine-dagen, også kalt Alle hjerters dag. Den skal tradisjonelt feires med oppmerksomhet med blomster, kort eller kanskje konfekt – til en du vil gjøre ekstra stas på.

St. Valentin har sin bakgrunn fra den katolske kirken. Feiringen i Norge har imidlertid ikke røtter tilbake til den katolske kirken. I likhet med morsdag er valentinsdag en skikk som er påvirkning fra USA.

Fastelavnsbolle

Da kan det være greit å vite at fastelavn er eneste av de tre merkedagene som ikke har sin opprinnelse fra over dammen.

Den har overlevd siden katolske tider og går mange hundre år tilbake. En rekke med forskjellige tradisjoner og skikker er blitt videreført til vår tid.

I dag kjenner vi matretten som fastelavnsboller og noen har pyntet med fastelavnsris. Bjørkeriset skal ha tradisjon tilbake til en hedensk fruktbarhetskultus.

Fastelavn betegnet opprinnelig kvelden før askeonsdag som innledet 40 dagers faste før påsken. Men etter hvert ble fastelavnen tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

(©NTB)

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

sol er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer