Fire av ti unge opplever det som mobbing å ikke få «likes» på sosiale medier

Unge jenter jager etter det perfekte liv.



I TV 2s nye TV-serie «Sykt perfekt» møter vi syv unge og ambisiøse jenter som jakter etter det perfekte liv.

Men midt i jakten på det perfekte, blir også mange syke og bruken av antidepressiva hos jenter i alderen 15 til 19 år, har økt med hele 57 prosent.

Aftenposten trillet terningkast 5 på serien «Sykt perfekt».

Flere møter rett og slett veggen.



Mange unge sliter psykisk


Unge norske jenter gjør det bedre på skolen enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før, og blir derav omtalt som «Generasjon prestasjon», skriver TV2.no.


Men aldri har de slitt mer med stress og psykiske plager.


Ifølge Dagsavisen var det hele en av fire jenter mellom 15 og 16 år som viste depressive symptomer i 2014.


Ifølge Nova-rapporten «Ung i Oslo 2015» er det langt flere unge som sliter psykisk nå, enn det var for få år siden, skriver Dagbladet.



Nådeløse dommerne i sosiale medier


(FOTO: Colourbox)

Professor Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø er spesialist på barn og unges psykiske helse.

Han mener blant annet at fokuset på å være vellykket, medier, mote og sosiale medier er årsaker til at unge opplever et sterkere press nå enn før.

– Vi ser at sosiale medier som fungerer som lynraske kommunikasjonskanaler, påvirkningsagenter og dommere. Dommere fordi man får tilbakemeldinger på sine eksponeringer på de sosiale mediene og de kan være nådeløse, sier han til NRK.

Mørch forklarer at spenningen knyttet til dialogene i bloggene, på Facebook, Twitter osv. blir en besettelse. De kan for mange sammenlignes med spillavhengighet.

– Vi kjenner oss igjen alle når en SMS plinger inn, og vi greier ikke å la være å kikke, selv om vi sitter i en begravelse eller et viktig møte. Alt dette hever stressnivået og bekymringen om ikke å lykkes eller ikke å få det til, sier han.

Så mye som fire av ti unge opplever det som mobbing ikke å få «likes» på sosiale medier, viser en ny undersøkelse gjennomført av Opinion og Norstat på oppdrag fra Telenor, skriver VG.

Frykt for å miste seg selv


(FOTO: NTB scanpix)

- Mange unge blir fra tidlig alder av møtt med en forventning om at de ikke bare skal de realisere seg selv, men også optimalisere seg selv - og det før de har funnet seg selv, sier Linn Rødevand, klinisk psykolog ved Ullevål universitetssykehus, til Side2.no og legger til:

- Det kan skape frykt for å miste seg selv. Denne frykten kan trolig bidra til stress-symptomer og prestasjonsangst.

Les også Lene Marlins kronikk: «Jeg ville ikke leve lenger»

Press fra sosiale medier


Psykolog Tillmann von Soest har jobbet med temaer knyttet til skjønnhet- og kroppspress. Til Dagbladet forteller han at det er vanlig å knytte selvfølelse til eget utseende, men i ulik grad.

Videre mener han at det er vanskelig å peke på én enkelt faktor til hvorfor utseende har blitt så viktig, men peker blant annet på effekten av medier og sosiale medier.

Presset om å stå frem som vellykket på sosiale medier øker også.

– De får også press på seg fra sosiale medier der det handler om å være en god venn eller om å ha et godt utseende eller fin kropp, sier forsker Anders Bakken ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til NRK.

Psykologspesialist, Svein Øverland, er ekspert på unges psykiske helse og bruk av sosiale medier. Han tror vi påvirkes av sosiale medier i langt større grad enn vi er klar over selv.

– Vi påvirkes jo av andre mennesker, og vi sammenligner oss ofte med andre mennesker. Gjerne med idealer vi ser opp til, og da vil vi stort sett komme dårlig ut av det, sier han til KK.no.

Har for mange valg


(FOTO: Colourbox)

Ifølge klinisk psykolog ved Ullevål universitetssykehus, Linn Rødevand, er det ikke bare unge jenter som opplever press. Det har blitt et samfunnsproblem som de aller fleste kan kjenne på innimellom, uavhengig av alder, skriver Side2.no.

- Noen hevder at ungdommen bør lære seg å takle presset, men det synes jeg ikke man skal forvente. Man kan ikke forvente at de skal være modne og mestre ting de ikke har forutsetninger for å mestre.

Rødevand mener presset i stor grad kommer av at ungdommen har for mange valg, og forventinger om at de skal prestere på så mange områder.

- Jeg tror en stor del av forklaringen ligger i at de unge vokser opp i et samfunn der kravene er høye og mulighetene mange. Det er ikke bare positivt å ha så mange muligheter og valg. Det forventes at de skal få til så mye fordi de har muligheten.

Må prestere på skolen


(FOTO: NTB scanpix)

Ifølge NRK har hver fjerde jente i videregående skole har et høyt nivå av psykiske plager, viser forskning fra Ungdata og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Forsker Anders Bakken sier at de kan føle håpløshet med tanke på fremtiden, en del har søvnproblemer, og at de sliter med å takle hverdagen på en del områder.

Han mener også at det er blitt mer press på ungdommer om å prestere på skolen. Samtidig blir ungdommer testet i mye flere forskjellige ting på skolen.

Professor Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø er spesialist på barn og unges psykiske helse. Til NRK forteller han at presset ofte økes når voksenlivet nærmer seg.

På videregående nærmer viktige avgjørelser om utdannelse og framtid seg drastisk fra år til år. Presset øker. Det er ikke bare belastet ungdom som sliter.

– Men også vanlig ungdom faller oftere ut av skoleløpet trolig på grunn av det økede presset på prestasjoner og karakterjaget for å komme inn i utdanningsløpet, sier han.

Et negativt selvbilde


(FOTO: NTB scanpix)

En av tre norske jenter i 10. klasse og vg1 har et negativt selvbilde, viser Ungdata-rapporten fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ifølge VG.

Mens 89 prosent av guttene svarer at de liker seg selv slik de er – og stort sett er fornøyd med seg selv, er det 67 og 69 prosent av jentene som svarer det samme.

- Ungdommer har det fælt fordi samfunnet er fælt


Psykolog Svein Øverland mener det er så enkelt og så brutalt: Grunnen til at ungdommer har det fælt, er at samfunnet er fælt, skriver Aftenposten.

- Unge har det verre i dag enn for ti år siden takket være det samfunnet voksengenerasjonen har skapt. Det er særlig unge jenter som betaler prisen. Hos dem ser vi depresjon og spiseforstyrrelser, mens guttene reagerer i større grad med vold, skolefrafall og rus, sier han.

Øverland utdyper hva han mener med «samfunnet voksengenerasjonen har skapt»:

- Det ene er at vi har et samfunn som krever at barn og ungdom må prestere langt mer enn før og tidligere enn før for å bli såkalt vellykkede, noe som inkluderer å gjennomføre skole på normert tid og i tillegg være populære, sier han og legger til:

- Det andre er at vi behandler heller enn å forebygge. Det trengs en bredere forebygging og mer helsefremmende arbeid slik at den tidlige skjevutviklingen enten ikke skjer, eller fanges opp før den blir så stor at ungdommene utvikler psykiske lidelser, vold , rus eller dropper ut av skolen, sier han.



Legg til sol_no på SnapChat