Skriv omtale
×
Rating






Send omtale
Annonsørinnhold
Oppdatert: 10.10.2018
Nedbetalingsstruktur på forbrukslån

Fordeler og ulemper med forskjellig nedbetalingsstruktur på forbrukslån

Er du i tvil om hvilken nedbetalingsstruktur du bør velge på forbrukslånet ditt? Her går vi gjennom fordelene og ulempene med de to hovedtypene.

I dagens marked er et forbrukslån bare noen klikk unna, men kan ta måneder og år å nedbetale. Da gjelder det å ha en plan for hvordan du skal betale det tilbake.

I realiteten finnes det to hovedtyper av nedbetalingsstruktur på forbrukslån: nedbetalingslån og rammelån. Hvilken type du velger har avgjørende betydning for lånekostnaden og for hvordan du betaler lånet tilbake.

Nedbetalingsstruktur på forbrukslån 1: Nedbetalingslån

De aller fleste forbrukslån i Norge er såkalte nedbetalingslån. Det betyr at du låner en sum penger som du nedbetaler i avdrag, vanligvis månedlig. Fordi forbrukslån er annuitetslån er det månedlige beløpet det samme hver måned.

Et eksempel: Hvis du tar opp et forbrukslån på 100.000 kroner til 14,09 prosent effektiv rente og nedbetaler det over 1 år, så betaler du 8944 kroner hver måned i 12 måneder. Månedsbeløpet inkluderer avdrag, renter, termingebyr og andre gebyrer.

Fordeler med nedbetalingslån som nedbetalingsstruktur på forbrukslån:

  • Du får en fast nedbetalingsplan og god oversikt over det som til enhver tid er restgjelden.
  • Du kan enkelt budsjettere med månedsbeløpet i din privatøkonomi.
  • De billigste forbrukslånene som er listet på Forbrukerrådets Finansportal har denne nedbetalingsstrukturen

Ulemper med nedbetalingslån som nedbetalingsstruktur på forbrukslån:

  • Du betaler renter for hele lånesummen, selv om du ikke bruker hele beløpet med en gang.
  • Du kan ikke låne flere penger uten å fylle ut en ny lånesøknad.

Nedbetalingsstruktur på forbrukslån 2: Rammelån

Rammelån er den mest fleksible låneformen. Du låner ganske enkelt et beløp (lånerammen) som du så fritt kan bruke, uten at det er en fast tilbakebetalingsplan. Kreditten kan brukes gjentatte ganger så lenge du tilbakebetaler hele eller deler av lånet. Du betaler kun renter for den delen av lånet du faktisk bruker.

På samme måte som med kredittkort så har det altså en type revolverende kreditt. Det er riktignok ingen fordelsprogrammer, bruken er ikke kortbasert og det finnes ingen rentefri periode, men ellers er det ganske likt kredittkortlån.

Et eksempel: Dersom du tar opp et lån på 100.000 kroner, så har du en låneramme på 100.000 kroner. Hvis du så tilbakebetaler 40.000 kroner, utgjør lånet ditt 60.000 kroner, men rammen er fortsatt 100.000. Det betyr at du fortsatt kan bruke 40.000 kroner uten at du behøver å sende en ny søknad. Renter beregnes kun av det beløpet du har benyttet, altså 60.000 kroner i vårt eksempel.

Kjært barn har mange navn, så andre navn som også brukes er fleksibelt forbrukslån, kontokreditt og fleksilån. Det må imidlertid ikke forveksles med rammelån som du får innvilget med sikkerhet i boligen din, såkalt boligkreditt. Forbrukslån som rammelån er fremdeles usikret kreditt.

Fordeler med rammelån som nedbetalingsstruktur på forbrukslån:

  • Du betaler ned det du låner når det passer økonomien din.
  • Du betaler kun renter på det beløpet du faktisk bruker, ikke hele lånerammen.
  • Det har mange av fordelene til et kredittkort, men du betaler vesentlig lavere rente.
  • Du kan når som helst låne mer innenfor lånerammen, uten å søke på nytt

Ulemper med rammelån som nedbetalingsstruktur på forbrukslån:

  • Hvis du bare betaler minimumsbeløpet hver måned, så kan rentekostnaden bli veldig høy over tid.
  • Det er få banker som tilbyr rammelån, og de er ikke blant de billigste på Forbrukerrådets Finansportal.
  • Fordi det ikke er en fast tilbakebetalingsplan, så kan du havne i en “evig gjeld”. Du må betale mer enn minimumsbeløpet for å bli gjeldfri.
  • Selv om rammelån ikke er like fristende som et kredittkort, så er faren fortsatt stor for at man bruker mer enn man har råd til.

 

Rammelån og nedbetalingslån som nedbetalingsstruktur på forbrukslån

 

Hvilken nedbetalingsstruktur på forbrukslån bør du velge?

Rammelån er best når du raskt tilbakebetaler det du låner. Dette fordi du kun betaler renter på det du faktisk bruker.

Det kan derfor med fordel brukes som en økonomisk “buffer”. Hvis du for eksempel har behov for ekstra penger på grunn av uforutsette utgifter eller at inntekten din svinger. Med rammelån er pengene der når du trenger dem, uten at du trenger å søke. For eksempel hvis vaskemaskinen går i stykker, men du ikke har råd til å kjøpe ny før du får lønn i slutten av måneden.

For mange vil imidlertid kredittkortet fungere som en slik økonomisk buffer, men hvis lånet har en varighet på mer enn kortets renterfrie periode, så kan et forbrukslån som rammelån være billigere. Ganske enkelt fordi lånerenten på forbrukslån er lavere enn på kredittkort.

Hvis lånet har en lenger varighet, så er nedbetalingslån å foretrekke. Den viktigste grunnen er at lånekostnaden med rammelån generelt er høyere enn nedbetalingslån.

Her er effektiv rente for noen av tilbyderne av rammelån:

Fleksibelt Lån (middels rente) fra Komplett Bank ASA: rundt 17 prosent.

yA Bank AS: rundt 17 prosent.

Instabank ASA: rundt 16 prosent.

Til sammenligning har det billigste lånet på Forbrukerrådets Finansportal en effektiv rente på rundt 10 prosent. Renten settes imidlertid på individuelt basis.

En annen fordel som gjør at du bør velge nedbetalingslån over rammelån, er at du da får en fast nedbetalingsplan å forholde deg til. Det betyr at du lettere kan budsjettere med månedsbeløpet i din privatøkonomi, i tillegg til at du ikke blir fristet til å bruke mer penger enn du har.

Siste artikler