Drømmestedet vårt reiser seg

Bli med oss på hele reisen fra start til mål.

Vi hadde hørt rykter om at snekkerne hadde kommet ganske langt. Men dette hadde vi ikke forestilt oss. For plutselig sto den der – hytta vår! Den vi hadde drømt om i så mange år. Det var 2. desember 2012 vi for første gang så hvordan hytta vår egentlig kunne bli. Riktignok var det bare vegger og tak, men det var mer enn nok til at stemningen steg til uante høyder. Vi var i gang! HYTTEBYGGERNE: Anne Brit (46) og Per Tandberg (52) fra Lørenskog utenfor Oslo. Har vært gift siden 1989 og har to voksne barn på 20 og 22 år. Nå bygger de sin egen hytte for første gang, og vil skrive om hele prosessen fra start til mål gjennom flere påfølgende artikler i Hyttemagasinet og SOL.no. Men det hele startet lenge før det. Vi har i mange år drømt om hytte på fjellet, og tanken har modnet gradvis. Vinteren 2010/2011 ble tankene mer og mer gjort om til handling, og vi begynte å se oss om etter hvilket område vi synes passet oss best. Det var ikke få hundre mil vi tilbakela i bil for å kikke på kjente og mindre kjente fjellområder, men så fant vi egentlig tomta vår i Skedsmo, nabokommunen til Lørenskog hvor vi bor. Rettere sagt var det på Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta vi for første gang ble oppmerksomme på et sted i Valdres vi aldri hadde hørt om før, nemlig Ølnesseter. En røslig kar med artig dialekt, store never og enda større smil klarte etter hvert å overbevise oss om at vi måtte komme en tur opp å se på hyttefeltet han og kona og et annet vennepar hadde utviklet. Og dermed var det gjort. Det ble en tur, to turer og mange turer til Sør-Aurdal. Et drøyt halvår etter den første kontakten, i november 2o11, skrev vi kontrakt på tomt nr 20. Så da var vi plutselig blitt eiere av 1,3 mål 955 meter over havet. Det er mange ting som er bra med Ølnesseter. En av de beste er avstanden hjemmefra. Ca 19 mil, eller to og en halv times biltur. Akkurat passe for at en helgetur ikke bare skal bli stress. Uten tak på Norges tak: Det var «interessant» å være takløs i to uker i månedsskiftet november/desember. Men det ble med en runde innendørs snømåking. Og da varmen ble skrudd på tørket det veldig fort opp. Det beste er likevel den fantastiske utsikten, det snille fjellterrenget og de mange gode turmulighetene både sommer og vinter. Når tomta var i boks, måtte vi ta en ekstra runde med barna våre, som i dag er 20 og 22 år. For ei fjellhytte, slik vi hadde lyst til å bygge den, koster mange penger. Da må det være noe hele familien virkelig har lyst til å gjøre. Vi fikk «go» umiddelbart. Så da startet jakten på hytteleverandør og modell. Det hører med til historien at vi ganske tidlig i prosessen bestemte oss for å selge eneboligen vår og å kjøpe en mindre leilighet, parallelt med at hytteprosjektet utviklet seg. På denne måten fikk vi frigjort kapital, fjernet eventuell framtidig dårlig samvittighet fordi vi stadig reiste på hytta i stedet for å være hjemme å beise huset, klippe plenen eller måke snø. Og allerede nå, før hytta er ferdig, er dette et valg som vi føler er noe av det mest fornuftige vi noen gang har gjort. Vi stortrives i leiligheten, og vi koser oss med hytta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ølnesseter Hyttegrend ligger i Sør-Aurdal kommune sør i Valdres med tomter helt opp til 1000 meter over havet. Området er en gammel setergrend hvor det fortsatt beiter både sauer og kuer om sommeren. Letteste adkomst er E16 til Bagn og derfra er det 11 kilometer opp til feltet. Fjellterrenget i området er snilt og egner seg svært godt både til ski, gåturer og sykling. Det som likevel skiller ut Ølnesseter mest er den fantastiske utsikten. Mange av tomtene har mer enn 180 graders utsikt. Hjemmeside: www.olnesseter.no Ølnesseter Hyttegrend ligger i Sør-Aurdal kommune sør i Valdres med tomter helt opp til 1000 meter over havet. Området er en gammel setergrend hvor det fortsatt beiter både sauer og kuer om sommeren. Letteste adkomst er E16 til Bagn og derfra er det 11 kilometer opp til feltet. Fjellterrenget i området er snilt og egner seg svært godt både til ski, gåturer og sykling. Det som likevel skiller ut Ølnesseter mest er den fantastiske utsikten. Mange av tomtene har mer enn 180 graders utsikt. Hjemmeside: www.olnesseter.no Men så var det dette med hyttetype, da. Vi begynte som så mange andre på nevnte Norsk Hyttesenter. Et glimrende sted for alle som er på jakt, slik som vi var. Det å se en hytte fiks ferdig gir deg et helt annet grunnlag for beslutninger enn bare plantegninger og bilder. Etter flere runder sto vi igjen med to leverandører, og dermed ble det flere lange bilturer til ulike hytteområder i flere dalfører. For visningshytter hadde de begge to. I april/mai 2012 landet vi på Tindehytter, og modellen «Tinden». En tradisjonell og stor fjellhytte som rommer alt vi ønsker oss.  At det ble akkurat den typen har mange årsaker, men det kommer vi tilbake til i neste reportasje. Tindehytter: Tinde Bygg har hovedkontor på Ringebu i Gudbrandsdalen og har lang og bred erfaring som hyttebygger. Hyttemodellene er delt inn i to serier, «Tradisjonell» og «Horisont». Hytta som omtales i denne reportasjeserien er «Tinden». En tradisjonell hytte på ca.130 m2 i grunnflate. Firmaet har to visningshytter på Norsk Hyttesenter på Hellerudsletta, blant annet nevnte «Tinden». Hjemmeside: www.tindehytter.no  

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eksteriørtegninger: «Tinden» er en tradisjonell fjellhytte med fellesrom i midten og to soveavdelinger med tilhørende bad i hver ende. Mange har bygget denne hytta med villmarkspanel, vi har valgt stående falskledning. Kontrakt på hytteleveransen ble skrevet i juni samme år. Det betyr at vi hadde brukt ca 15 måneder på å finne tomt og hyttemodell. Trege, kanskje det – men vi føler oss i alle fall veldig trygge på valgene våre. For avgjørelsene er mange, og investeringen høy. Tatt i betraktning at hytta forhåpentligvis blir til glede for flere generasjoner framover, så er ikke 15 måneder lenge i det hele tatt. Synes vi. Fjellet kom plutselig fram: På forhånd trodde vi det var mest morenejord på tomta vår. Der tok vi feil. Midt i september begynte mora. Det vil si at gravemaskinen satte i gang.  På forhånd mente entreprenør Vemund Østgård at det kanskje bare var morenejord og ikke fjell. Det endte med at han boret 170 hull med en gjennomsnittlig dybde på 2,8 meter og han sprengte fire salver. Men da fikk vi i alle fall fin stein som kunne legges som såle i byggegropa vår. Snøen kom ganske tidlig på Ølnesseter denne vinteren. Skjønt, egentlig gjorde den ikke det, men det kom mye snø tidlig. Da vi skulle støpe ringmur og plate, lavet det ned. Men med litt improvisering og store presenninger så ordnet det hele seg så fint som bare det. RINGMUR OG GRUNNMURPATE: Kald og tørr snø ble avløst av våt og tung. Gutta som støpte fikk flere utfordringer med været. Men alt ordnet seg til slutt. I det hele tatt er det å bygge om vinteren helt ok. Med de våte somrene vi har hatt i det siste, så er det ofte tørrere i vinterhalvåret. I alle fall på fjellet, der det som regel holder seg stabilt på minussiden. Tinde skulle egentlig begynne å sette opp hytta 1. desember, men allerede tidlig i november var byggeleder Rune på tråden og lurte på om grunnarbeidet var ferdig. Han ville komme i gang. Og midt i november gikk fire snekkere løs på prosjektet vårt. Vegger, takstoler og tak kom på plass på rekordtid, og i løpet av fire uker var hytta lukket. Fra midten av desember og til over nyttår sto den å koste seg og tørket. Og der setter vi punktum for denne gangen. Nå har vi fortalt litt om bakgrunnen for det vi har kastet oss ut i. I neste nummer tar vi for oss mange valg og detaljer inne og ute. Vi gleder oss til fortsettelsen. «Hytteprosjektet følges også av Hyttemagasinet. Artikkelforfatter Per Tandberg er redaktør i SOL.no.